Battle Creek var en idé som Breaking Bad-skaper Vince Galligan hadde på blokka før han lot oss bli kjent med narkotikaskurken Walter White og advokatskurken Saul Goodman. Nå har idéen fått sjansen på skjermen, og denne gangen er det lovens håndhevere vi skal bli kjent med.
Det skjer i småbyen Battle Creek, hvor politibudsjettet er sprengt, babymonitorer brukes til spaning og skurkene inviterer på kake. Serien er en frisk miks av krim, drama og komedie.
Selve etterforskningen er ikke drivende spennende TV, og sjangerne tråkker tidvis hverandre litt på tærne, men med smårar situasjonskomikk og et veldig lovende rollegalleri kan dette bli en fin gjeng å bli kjent med.
ANMELDELSE: Better Call Saul – vellykket «spin off» fra Breaking Bad
Småbypoliti vs. FBI
Detektiv Russ Agnew (Dean Winters) er rufsete alfahund på politikontoret, et småskittent kontor hvor det ikke er penger til fungerende elektrosjokkpistoler. Men ressursene kommer i form av den omplasserte FBI-agenten Milton Chamberlain (Josh Duhamel) som flytter til byen. Med reklamekjekt smil og tilgang på all verdens av etterforskningsutstyr.
To lik dukker opp, en stor sak i en sløv småby, og det krever at de to motpolene må jobbe sammen. Det blir teknologi mot magefølelse og kynisme mot naivitet, og med det har Battle Creek fått sine nye «odd couple»-etterforskere.
We do it the Battle Creek way, we bluff! Russ Agnew
Et lovende rollegalleri
Det er flere merkelige figurer i Battle Creek. Spilt av folk som har levert gode raringer andre steder. Og serien viser glimt av at det kan bli morsomt å se den gjengen denge løs på hverandres særheter og skavanker. Teddy The Snitch (Dustin Ybarra) er blant høydepunktene.
Hovedrollene er godt spilt av Winters og Duhamel. De er med første øyekast enkle og godt karikerte etterforskertyper med klare forventninger. Og mye av seriens umiddelbare sjarm og situasjonskomikk oppstår i trefningene mellom deres ulike livsanskuelser. Men vi aner et dypere forhold i fortsettelsen. Det virker som det ligger et mørke under FBI-agentens vannkjemmede lystighet.
Pilotepisoden åpner også opp døren til agent Miltons gamle FBI-kontor. Et sted som virker å inneholde både mulige motstandere og gamle synder.
Ellers er det et godt å se Dean Winters i en hovedrolle. Hans munnrappe Russ trekker en del på den fengselssmarte Ryan O Reily som Winters så utmerket spilte i HBO-serien Oz. Både når det gjelder livsfilosofi og gutteaktig sjarm.
Situasjonskomikk og god musikk
Det absurde er alltid en mulighet i Battle Creek. Mest vellykket når en svært overdimensjonert FBI-operasjon ender med kakeselskap hos den lokale narkobaronen – Det smaker av Wes Anderson i visuell utforming og usannsynlige reaksjonsmønstre. Mer ordinært er det når etterforsker Russ slikker på en bevisgjenstand for å finne spor.
Det lugger litt i helheten til Battle Creek i perioder, når humorelementene skal blandes inn med seriens lettkokte krimhistorie og det mer interessante forholdet mellom de to etterforskerne. Og i piloten er det krimplottet som er den opplagt svakeste delen. Men det kan bli riktig så bra hvis denne sjangermiksen setter seg.
Karl Penn, i rollen som etterforsker Fontanelle, er også et godt kort som serien har på lur.
Unknown Mortal Orchestra er blant bandene som bidrar til et lekkert lydspor som består av artister som har lyktes med å vri ut egne originale lydbilder fra klassiske musikksjangere. Et soundtrack som kler en serie full av tradisjonelle ingredienser servert i en frisk komposisjon.
Battle Creek har premiere på Viaplay 2. mars.
