I sine beste øyeblikk, som den har mange av, er dokumentarfilmen Brødre en nydelig og poetisk skildring av norsk barndom.
Alle som har barn eller har vært barn, noe som skulle omfatte de fleste, vil kjenne igjen tankene, følelsene og situasjonene som er fanget opp av regissør Aslaug Holms kameralinse.
Hun har filmet sine egne barn, Markus og Lukas, gjennom 8 år, og klippet det sammen til en én time og tre kvarters reise gjennom barndommens gleder, sorger, undring og nysgjerrighet.
Det er både gledelig og faktisk litt sørgmodig å se de to sympatiske guttenes vei fra barn til ungdom.
Paralleller til Boyhood
Det er selvsagt umulig å mene noe som helst om Brødre uten å trekke paralleller til Richard Linklaters Boyhood. Det er egentlig helt utrolig at to såpass unike filmprosjekter har pågått samtidig på hver sin side av Atlanteren.
Brødre formidler mange av de samme følelsene som Boyhood, men med norsk vri og kanskje med større troverdighet, fordi dette jo er virkeligheten.
Brødre sier noe universelt om barns opplevelse av verden rundt seg, og hvordan omgivelser og omstendigheter påvirker og former dem.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Man kan kanskje forestille seg at dette er en samling kornete hjemmevideoopptak, men det er langt i fra tilfellet.
Aslaug Holm er en dreven dokumentarfilmskaper, og har filmet sønnene med et skarpt blikk for situasjoner og detaljer, og med stor tålmodighet for å fange inn de gylne øyeblikkene.
Det er dessuten gjort et flott klippearbeid for å sy sammen opptakene til en sammenhengende film, der det stadig vekk hoppes frem og tilbake i tid for å koble barndommen sammen med ungdomstiden. Dette tydeliggjør både kontrastene og helheten.
Vennskapet skinner igjennom
Som storebror og far til to gutter kjenner jeg godt igjen dynamikken i brorskapet mellom Markus og Lukas.
Storebror som bruker sitt aldersforsprang til å hevde seg over lillebror, både fysisk og psykisk. Og lillebrors standhaftighet når han må bruke andre, trassige virkemidler for å oppnå det han vil.
Filmen skildrer også vennskapet som skinner i gjennom, selv når det krangles.
LES: Markus: – Det har vært litt slitsomt.
Det finnes sekvenser der jeg som publikummer blir i tvil om situasjonene foran kamera utspilles naturlig, eller påvirkes av kameraets tilstedeværelse.
Av og til gir barna tydelig uttrykk for at de ikke ønsker å bli filmet, og Aslaug Holm går en vanskelig balansegang mellom dokumentering og utlevering. Men som oftest føles det ekte og riktig.
Brødre er et godt og tidløst bilde på hvordan barndommen oppleves, og hvordan den utgjør et uvurderlig fundament for resten av livet.
