Når Broadway-musikalen Into the Woods kommer til det store lerretet, er det naturlig å forvente en storslagen og eventyrlig kinoopplevelse.
Og det er dette eventyret virkelig, men jeg blir likevel ikke blåst av banen av Into the Woods. Musikalen har et imponerende ensemble, med fine sanger og strålende scenografi, men den mangler det lille ekstra som ville gjort filmen til en ny klassiker.
En ny vri på gamle eventyr
Into the Woods er basert på Brødrene Grimms eventyr, og vever flere av disse sammen i én fortelling. Hovedpersonene i historien er en baker og hans kone, som ikke kan få barn fordi det hviler en forbannelse over familien.
For å bryte forbannelsen må bakeren, spilt av James Cordon, og kona, spilt av Emily Blunt, hjelpe en ond heks, spilt av Meryl Streep, med å finne noen magiske ingredienser.
Disse er en hvit ku, en rød kappe, et gult hårstrå og en gylden sko – så da kan du kanskje gjette deg frem til hvilke eventyr som dermed flettes inn i fortellingen? Jack og bønnestengelen, Rødehette, Rapunzel og selveste Askepott.
Anmeldelse: «Eventyret om Askepott» – Storslagen og overdådig hyllest til det gamle eventyret
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Imponerende sangprestasjoner
Into the Woods vant i sin tid en Tony for beste musikk, så den er det ingenting å si på. De musikalske innslagene i filmen er gode, og jeg lar meg imponere av skuespillernes sangprestasjoner. Spesielt Anna Kendrick får vist sin stemmeprakt i rollen som Askepott.
Scenografien er også flott, og istedenfor å bare lene seg på dataanimert grafikk er filmen spilt inn på location og fysiske sett, noe som gjør eventyrlandskapet mer troverdig.
Anmeldelse: «Annie» – Filmen prøver å være et gigantisk smilefjes
Flate rollefigurer
I eventyr er alltid moralen klar, de gode seirer og de onde får sin velfortjente straff, men i den virkelige verden er ting aldri så enkelt, eller svart-hvitt som i eventyret. Det er noe manusforfatter James Lapine, som også står bak den originale musikalen, leker med i Into the Woods.
For hvor troverdig er det egentlig at det oppstår ekte kjærlighet mellom Askepott og prinsen ved første øyekast? Og hva skjer egentlig med familien til kjempen etter at lille Jack har tatt knekken på ham?
Les også: Ti ting du ikke visste om Askepott
Into the Woods harselerer med hvor enkle og overfladiske mange av de klassiske eventyrene er. Filmen har flere gode øyeblikk som fikk meg til å le, da mest på grunn av Emily Blunt, som er skarp og vittig i rollen som bakerkona, og Chris Pine, perfekt i rollen som den ekstremt selvopptatte og grunne prinsen.
Problemet er at Into the Woods, i sitt angrep på eventyrets overfladiskhet, går i den samme fella selv. Rollefigurene er for flate, jeg blir aldri godt nok kjent med dem til at jeg bryr meg om dem, og da er det ikke så farlig hva som skjer med dem heller.
Dermed blir ikke musikalen den engasjerende og gripende eventyrfortellingen den kunne ha vært. Til tross for flotte musikalnumre, artige enkeltscener og godt skuespill er Into the Woods faktisk litt kjedelig.
