Det er naturlig å sammenligne Wild med Into The Wild, og til dels den norske Mot naturen.
Alle handler om mennesker som legger ut på vandring i naturen på flukt fra livet, mens det etter hvert avsløres hvorfor de følte at de måtte.
Wild er, i likhet med de to andre, en vakker film med et behagelig og bedagelig tempo, selv om historien har sine naturlige spenningstopper. Og Reese Witherspoon spiller rått og godt i den bærende hovedrollen, basert på en virkelig person.
LES: Anmeldelsen av Into The Wild
Skal gå over 420 mil
Cheryl Strayed (Witherspoon) skal gå den over 4200 km lange Pacific Crest Trail fra grensa til Mexico og nordover til Canada.
Hun har aldri gjort noe lignende og mangler kunnskap, men møter folk langs ruta som på ulike måter skaffer henne både erfaringer og utfordringer.
Samtidig viser filmen glimt fra Cheryls liv som forklarer hvorfor hun har valgt å legge ut på den strabasiøse turen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dette er en sterk kvinnefilm med to menn i nøkkelposisjoner, nemlig regissør Jean-Marc Vallée (Dallas Buyers Club) og manusforfatter Nick Hornby (High Fidelity, Gutter er gutter).
Men grunnmaterialet er den virkelige Cheryl Strayeds egen bok, og hovedrolleinnehaver Witherspoon er selv en av produsentene.
Resultatet er et sterkt portrett av en kvinnes kamp for å møte sine forventninger til seg selv, som hun lenge ikke har vært i stand til å innfri.
Drømmende og flytende
Wild inneholder flere regigrep som jeg kjenner igjen fra både Sean Penns Into The Wild og Ole Giævers Mot naturen.
Men, mens sistnevnte film var full av hovedpersonens tanker, hører vi kun flyktige setninger og formuleringer fra Cheryls hode. Vi hører henne minnes andre stemmer, situasjoner og musikk fra livet som har vært. Her er moren (Laura Dern) en viktig skikkelse.
Av og til inntar dette drømmende og flytende audiovisuelle former, kløktig redigert av Martin Pensa og regissøren selv (under pseudonymet John Mac McMurphy).
LES: Anmeldelsen av Mot naturen
Wild er innspilt langs den virkelige Pacific Crest Trail, og gjennom fotograf Yves Bélangers linse og lydavdelingens atmosfæriske lydspor får man virkelig følelsen av å være alene i villmarka, langt unna sivilisasjonen.
Innledningsvis kan man bli fortørnet over Cheryls naivitet, med dårlige forberedelser og lite smarte valg underveis.
Men etter hvert tegnes det et bilde av en modig kvinne med beundringsverdig utholdenhet, som gjør Wild til en inspirerende og oppløftende historie fra virkeligheten.
