21 år etter Nirvana-vokalistens død har regissør Brett Morgen skapt et nært, velkomponert og nærmest komplett portrett av Kurt Cobain.

Med velplassert bruk av gullkorn fra Nirvana-katalogen, hjerteskjærende beretninger fra en plaget tenåringstid og noen skittenvakre tidsreiser tilbake til grungens barndom.

Les også: Datteren til Kurt Cobain liker egentlig ikke Nirvana

(Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)
Kurt Cobain i tenårene fra en hjemmevideo. (Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)

Dokumentarfilmskaper Morgen har brukt mange år på å samle arkivklipp, demoopptak, personlige notater, hjemmevideoopptak og intervju med Kurt Cobains nære venner og familie.

Dette materialet har han satt sammen til en kronologisk og svært personlig historie om en gutt fra Aberdeen, Washington, som etter en lykkelig barndom opplever tunge ungdomsår og mye angst. Men som gjennom musikken og kunsten finner kreative utslipp for sin frustrasjon og sitt behov for å bli hørt.

Vi følger Cobain fra de pinligste og aldeles magevrengende ærlige tenåringsfadeser, til en glimtvis lykkelig tilværelse på toppen av rockens stjernehimmel. Alltid med frykten for latterliggjøring og opprørstrangen rett under overflaten.

So I decided to self medicate myself. Kurt Cobain

Kurt Cobain sittende på et trommesett under en av Nirvanas tidlige konserter. (Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)
Kurt Cobain sittende på et trommesett under en av Nirvanas tidlige konserter. (Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)
En velkomponert montasje

Filmens store styrke er at den aldri viker fra Cobains historie og perspektiv. Dette er aldeles ikke en historie om Nirvana. Morgen stopper ikke en gang opp for å fortelle oss at Dave Grohl har blitt med i bandet, trommisen er bare plutselig med i bakgrunnen på arkivopptak.

Og selv om bassist Krist Novoselic er en av de bærende fortellerstemmene i filmen, er fokuset hele tiden skarpt rettet mot mennesket Kurt Cobain.

(Dave Grohl ble også intervjuet av regissør Morgen, men praten ble ikke med i denne versjonen av filmen.)

Det andre grepet som gjør Cobain: Montage of Heck til en musikkdokumentar av den sjeldent bra sorten, er nettopp bruken av montasjen.

Med en stilsikker og presis hånd styrer Brett Morgen oss gjennom alt fra hjemmevideoen fra Cobains egen treårsdag, notatblokker fra ungdomstiden, rørende intervju med en samvittighetsplaget stemor og aldeles usensurerte og avslørende bilder som Cobain – og den ofte toppløse kona Courtney Love – selv filmet i sitt hjem.

Her blandes ofte de ulike fortellergrepene og elementene smakfullt og effektiv for å fortelle Cobains historie. Og krydres med stemningsfulle animasjonssekvenser som enten er bygget rundt lydopptak av Cobain eller over ting han har skrevet.

(Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)
Stefan Nadelman og Hisko Hulsing står bak animasjonene i “Cobain: Montage of Heck.(Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)

Til sammen gir dette et veldig rikt portrett av Kurt Cobain som både dokumentarer faktiske hendelser, men som også makter å fange opp sinnsstemninger, dypere følelser og setter sammen et mer helhetlig og menneskelig bilde artisten. Her brukes også Nirvanas musikk og tekster på en aktiv måte for å fortelle historien om artisten.

Det eneste grepet som lugger litt er at filmen lener seg vel mye på bilder av skrevne ord. I tillegg til notater og sangtekster, bruker filmen også mye tid på å vise fram fragmenter fra avisartikler og intervjuer for å få fram hvordan Cobain opplevde rampelyset. Dette gjør filmen tidvis alt for teksttung.

(Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)
Gjennom private hjemmevideoer kommer vi belt innpå huden til ekteskapet mellom Kurt Cobain go Courtney Love(Foto: Arts Alliance, End of Movie, LLC)
Brutalt intimt

Med unntak av en noe forsiktig bruk av det som angivelig er en sextape med Cobain og Courtney Love, virker det ikke som Brett Morgen har sensurert eller holdt tilbake viktig informasjon, noe som gjør at filmen oppleves som et oppriktig og utfyllende portrett.

Noen av filmens sterkeste scener er Morgens intervju med Cobains foreldre. Måten faren til Kurt Cobain griper om armlenet i skinnstolen mens han snakker om hvorfor han ikke ville ha sin egen tenåringssønn i huset, er brutalt intimt.

Det er flere slike øyeblikk i filmen. Scener jeg nesten føler at jeg egentlig ikke skulle ha sett. Det er veldig privat og veldig sterkt! Det er tydelig at Morgen har tilliten til Cobains etterlatte. Han lar kameraet henge i situasjonene og fanger opp de små reaksjonene og bevegelsene som gjør at vi skjønner hvor følelsesladd Kurts bortgang fremdeles er.

Cobain: Montage of Heck makter å gjøre menneske av en av moderne rocks store myter. Den er flott og visuell i formen, har fanget mange intime, vanskelige og rørende øyeblikk fra Cobains liv og er kløktig tonelagt fra Nirvanas rikholdige katalog.

«Cobain: Montage of Heck» vises nå på Cinemateket i Oslo lørdag 2. mai kl. 18.00, søndag 3. mai kl. 16.00, mandag 4. mai kl. 19.00, lørdag 9. mai kl. 18.00 og mandag 11. mai kl. 19.00.

Om FILMEN

Cobain: Montage Of Heck
  • Cobain: Montage Of Heck
  • Slippdato: 23.04.2015
  • Regi: Brett Morgen
  • Utgiver: Arts Alliance
  • Sjanger: Dokumentar, Musikk

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.