Seksualitet er et tilbakevendende tema i franske François Ozons filmer. I Min nye venninne leker han nok en gang med temaet og fordommer rundt seksualitet, og blander følelser og rampete humor med en thrilleraktig spenningskurve.
Resultatet er en varm, men også sår film om å godta sin egen seksualitet.
Topp 5: LGBT-filmer – Sex, kjønn, identitet, liv og kjærlighet
En mørk hemmelighet
Min nye venninne er løst basert på novellen The New Girlfriend av Ruth Rendell. Hovedpersonen Claire (Anaïs Demoustier) er lykkelig gift, men lyset i hennes liv er bestevenninnen Laura. De to har fulgt hverandre i tykt og tynt siden barndommen, og når Laura dør etterlater hun Claire med et stort, gapende sår i hjertet.
Fullstendig knust er også Lauras enkemann David (Romain Duris), som sitter igjen med den seks måneder gamle datteren Lucie. Før Laura gikk bort lovet Claire å passe på venninnens mann og barn.
Å holde løftet skal få større konsekvenser enn Claire hadde forestilt seg, når David avslører at han har en mørk hemmelighet.
Anmeldelsen fortsetter under traileren.
Identitet, seksualitet og fordommer
Når Claire oppdager at David identifiserer seg selv som kvinne, føler hun avsky, men også en pirrende nysgjerrighet.
Handlingen i filmen er satt til et konservativt miljø i Frankrike, der fordommer mot dem som bryter normene for kjønnsidentitet står sterkt.
Claire ser på transseksualitet og homofili som noe forbudt, til og med perverst. Dermed oppfordrer hun “Virginia” til å komme ut av huset i all sin stas, samtidig som hun vil holde David inne i skapet. Frykten for å bli avslørt er stor.
Godt skuespill
Anaïs Demoustier og Romain Duris er gode i rollene som Claire og David/Virginia. Demoustier formidler Claires indre konflikt, hennes fascinasjon og frykt for forbudte følelser, på en neddempet og fin måte.
Duris er spesielt god når David blir mer trygg på at Virginia er hennes virkelige identitet. Han har en sjarm og formidlingsevne som gjør at man blir glad i rollefiguren.
Det er for det meste gjennom Duris at humoren til regissør og manusforftter François Ozon kommer til uttrykk. Virginia er “faboulus”, og hun vet det!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Litt overfladisk
Spenningen i filmen eskalerer etter hvert som Claire begynner å utforske sin egen seksualitet, og filmens andre halvdel føles som en thriller.
Det er interessant å se hvordan forholdet mellom Claire og Virginia utvikler seg, men her mister Ozon grepet litt. Figurene og deres identitetskrise faller bort i alt dramaet, og når filmen avrundes er det uten at alle trådene nøstes opp.
I løpet av filmen bruker Ozon lang tid på en del scener som med fordel kunne vært kuttet ned, slik at vi hadde hatt bedre tid mot slutten av filmen. Da kunne han dykket litt dypere ned i temaet og gitt oss en mindre overfladisk fremstilling av hvordan det er å komme ut av skapet.
Min nye venninne er likevel en fin film om kjønn og seksualitet, budskapet om å stå opp mot fordommer, også dine egne, kommer godt frem. Filmen ender på en varm tone som gjør at du sitter igjen med en god følelse når rulleteksten kommer over skjermen.
