Da jeg så Steven Spielbergs E.T. – gjesten fra verdensrommet som barn, ble jeg slått i bakken av tanken på at det var mer mellom himmel og jord en jeg kunne fatte.
Nå har regissør Brad Bird (The Incredibles, Mission Impossible: Ghost Protocol) og manusforfatter Damon Lindelof (Lost, Prometheus, Star Trek Into Darkness) laget en film som jeg tror kan inspirere til den samme undringen hos barn i dag.
Disney Tomorrowland – A World Beyond er en eventyrfilm som formidler en barnslig glede og fantasi i en verden der alt er mulig. Det holder ikke hele veien i mål, for filmen har sine svakere punkter, men Tomorrowland er likevel en underholdende familiefilm som har et herlig snev av nostalgi over seg.
En reise gjennom tid og rom
Britt Robertson spiller Casey, ei smart og nysgjerrig jente med en forkjærlighet for vitenskap og alt som har med verdensrommet å gjøre.
Etter å ha blitt arrestert for å prøve å sabotere nedleggelsen av rakettoppskytningsbasen på Cape Canaveral i Florida, finner hun en mystisk pins blant tingene sine når hun slipper ut. Når hun rører pinsen får hun et glimt av en futuristisk verden, og det er her eventyret begynner.
Snart kommer hun i kontakt med den svært spesielle jenta Athena (Raffey Cassidy) og det desillusjonerte geniet Frank (George Clooney). Sammen legger de ut på en farlig reise gjennom tid og rom, der verdens skjebne står på spill.
De yngste er best
Starten er nydelig. Fortellingen oser av barnslig fantasi og drømmer for fremtiden, og jeg koste meg i kinosalen.
Britt Robertson er fin i rollen som skarp tenåring med en enda skarpere tunge, og spiller godt mot George Clooneys litt krasse og bitre Frank.
Raffey Cassidy er supersjarmerende som den handlekraftige Athena. Hun er en skuespiller som kan ha en stor karriere forran seg.
Filmens beste scener er imidlertid de som forteller bakgrunnen for historien, der vi møter Frank som guttunge. 12 år gamle Thomas Robinson er strålende i rollen som den smarte lille gutten som ikke er redd for å utforske det ukjente.
Walt Disney var en mann med mange ideer. Se hva som er inspirasjonen bak «Tomorrowland» her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen.
Lettbeint action
Tomorrowland er en film som passer godt for en kveld med familiehygge, men det at den er en familiefilm er også dens største svakhet.
For å gjøre actionsekvensene mindre skumle er de spritet opp med humor og slapstick som ikke alltid fungerer like godt. Flere av motstanderne i filmen er roboter, som selv om de ser ut som mennesker, fremstår som karikerte og lite menneskelige i oppførselen.
Dette gjør filmens actionsekvenser mindre skumle for de yngste, men ødelegger samtidig mye av spenningen for de eldste.
Mister momentum
Regissør Brad Bird gjør stort sett en god jobb med å holde publikum engasjert, men han mister meg litt i filmens andre halvdel.
Han klarer ikke å opprettholde den eventyrlige stemningen som preger starten av filmen, og når vi nærmer oss høydepunktet mister filmen momentum. Både tempo og spenningsnivå daler, vendepunktet er for enkelt og dermed føles filmens finale som et antiklimaks.
Heldigvis tar det seg opp igjen mot slutten av filmen, og du får en følelse av alt er mulig – om du bare drømmer stort nok.
