Det er ikke alltid filmer trenger å overraske for å gi deg en god opplevelse. Det franske komidramaet Familien Bélier følger en trygg rute, som tar deg fra a til b uten å vike fra den velkjente stien.
Men en tur kan fortsatt være fin selv om du vet hvor du ender opp, og Familien Bélier er en tvers gjennom koselig film som traff meg rett i hjerterota.
Oppvekst og løsrivelse fra familie er tema for filmen, et tema som de fleste kan kjenne seg igjen i. Regissør Eric Lartigau har gjort det han kan for å få deg til å gråte og le underveis, og det ble både latter og tårer fra undertegnede innen rulleteksten gikk over lerretet.
Anmeldelse: «Girlhood» – Rå fransk ungdomsfilm
En hørende i en døv familie
Familien Bélier tar oss med til et lite gårdsmeieri i Frankrike, der seksten år gamle Paula (Louane Emera) bor med familien sin. Hun er den eneste hørende i familien på fire – mor, far og lillebror er alle døve.
Foreldrene lener seg tungt på Paula i alle situasjoner der det er behov for en tegnspråktolk, enten det er i kontakt med leverandøren for dyrefôret, med kundene på bondens marked, eller på legekontoret når moren har fått underlivssopp. Nei, det er ikke alle situasjoner det passer å bruke sin seksten år gamle datter som tolk.
Paula står på med godt mot, men når hun får andre drømmer enn å melke kyr for resten av livet slår idyllen sprekker. For det viser seg at Paula har en gullstrupe som kan få henne inn på en anerkjent sangskole i Paris – men da må hun forlate familien.
Anmeldelsen fortsetter under traileren.
Litt for flåsete til tider
Selv om det er en god dose eksistensielt drama i Familien Bélier er dette en komedie, noe som kommer til uttrykk i hvor skrullete Paulas foreldre er.
Herr og Fru Bélier er utgangspunktet for flere morsomme scener, som for eksempel når Paula må sette på høy musikk på rommet, fordi foreldrene ikke er klare over hvor høylydte de er når de har sex.
Karin Viard og François Damiens, som spiller Gigi og Rodolphe, er gode i rollene som distré mor og sindig, men egenrådig far. Noen ganger blir foreldrene imidlertid så flåsete at det er på grensa av hva som er troverdig. Som når moren blir så glad for at Paula endelig har fått mensen, at hun løper rundt med den blodflekkede buksa for å vise frem den gledelige nyheten til hele familien.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Strålende skuespillerdebut
Louane Emera, som var med i den franske versjonen av The Voice i 2013, overbeviser på som den usikre Paula, som etter hvert finner stemmen sin.
Filmen er Emeras debut som skuespiller, og det er ingen tvil om at hun er et naturtalent. Hun er trygg og sjarmerende i rollen, noe hun også ble belønnet for da hun fikk César-prisen (Frankrikes Oscar) for mest lovende skuespiller tidligere i år.
Hun er spesielt fin i de mer emosjonelle scenene der hun er i konflikt med foreldrene. Hvor vanskelig det kan være for et barn å trosse mor og far er et velkjent tema på film, men det får et ekstra lag i Familien Bélier fordi foreldrene er døve.
Det mange kanskje vil se på som et handikap er for dem en styrke, og det er Paulas hørsel, ikke fraværet av deres, som er problemet. Dette fører til flere såre scener mellom spesielt mor og datter som gjorde inntrykk.
Anmeldelse: «De kjempende» – Fint på frasnk om ungdommens usikre fremtid
Rørende sang
Det fineste med Familien Bélier er hvordan filmen viser hvordan sang kan formidles til de som ikke kan høre den. Her har filmen flere gode scener, men høydepunktet er når Paula formidler den franske visesangeren Michel Sardous «Je Vole» (jeg flyr) for familien, en nydelig scene som etterlot meg hulkegråtende i kinosalen.
For rørt det blir du hvis du ser Familien Bélier. Og hvis du ikke har snakka med foreldrene dine på en stund, kan det hende du får en umiddelbar trang til å ringe mamma og pappa for å fortelle at du er glad i dem.
