Det er ingen tvil om at Wachowski-søsknene (The Matrix, Cloud Atlas, Jupiter Ascending) er ambisiøse. Andy og Lana Wachowski har alltid et ønske om å fortelle en større historie – om å utfordre science fiction-sjangeren.
De skal ha all ære for at de ikke vil legge bånd på sin egen kreativitet, problemet er at resultatet fort blir en høytflyvende fortelling det er vanskelig å få tak på.
Slik er det med deres nye sci-fi-prosjekt, Netflix’ storsatsning Sense8. Jeg har sett de tre første episodene og har fortsatt ikke et godt grep om hvor serien vil hen.
Anmeldelse: «Jupiter Ascending» – Effektfest med tøvete historie
En utmattende historie
Sense8 følger åtte forskjellige rollefigurer, på åtte forskjellige steder i verden, i syv forskjellige land.
Will er politimann i Chicago, Riley er en islandsk DJ som holder til i London, Capheus er en bussjåfør i Nairobi, Sun er en forretningskvinne/martial arts-utøver i Seoul, Lito er en berømt skuespiller i Mexico City, Kala er en farmasøyt i Mumbai, Wolfgang knekker kodelåser i Berlin, mens transkvinnen Nomi er en blogger/hacker i San Fransisco.
Disse åtte menneskene blir plutselig mentalt forbundet med hverandre når en kvinne, en «sensate» (Daryl Hannah), tar sitt eget liv. Hennes død forandrer dermed livene deres for alltid.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Hver og en av dem begynner å føle og se ting som ikke er relatert til det de driver med, eller hvor de befinner seg. Som for eksempel når politimann Will våkner midt på natta av høy musikk når det egentlig er stille, eller når Kala plutselig føler seg varm fordi Wolfgang har heftig sex akkurat da.
Etter hvert oppdager de også at de har tilgang til hverandres kunnskap og ferdigheter, slik at for eksempel Suns martial arts-kunster kan utnyttes når en av de andre rollefigurene er i trøbbel.
Oppe i alt dette er det selvfølgelig også en stor konspirasjon. Naveen Andrews, kjent fra Lost, dukker opp som figuren Jonas, som sier han ønsker å redde våre åtte venner fra en mystisk organisasjon som vil dem alle til livs.
Rotete og masete
Dette er altså utgangspunktet for Sense8, og jeg merker at jeg nesten er utslitt bare av å ha forklart det. Det er enda mer slitsomt å følge med på i serien. Den skal fortelle så mye på en gang at de første episodene bare er et virvar av informasjon. Likevel blir ikke den mentale forbindelsen mellom rollefigurene forklart på en god måte.
Rollefigurene er i utgangspunktet klisjeer, men de er likevel interessante med bakgrunnshistorier jeg gjerne vil vite mer om. Fordi vi skal innom alle de andre figurene blir vi imidlertid aldri lenge nok til å bli så godt kjent med figurene som jeg ønsker.
Når det samtidig hele tiden klippes til de andre for å forklare hvorfor personen føler noe rart eller opplever noe merkelig, blir det veldig rotete.
Topp 5: Hjernetvistere – 5 fantastiske filmer vi ikke skjønte noe av
Kan bli veldig bra
Wachowski-søsknene har skrevet manuset til Sense8, og har regi på de to første episodene, mens Dan Glass (som med dette gjør sin regidebut) har regissert resten.
De tre første episodene gjør det klart at serien egentlig handler om hva det betyr å være menneske, og om hvordan det er å være menneske i ulike deler av verden. Det er flere gode karakterskildringer i serien, og jeg liker spesielt Jamie Clayton i rollen som Nomi.
Wachowski-duoen klarer imidlertid ikke å forene den episke eventyrfortellingen om overnaturlige krefter og verdensomspennende konspirasjoner med skildringen av menneskene. Sci-fi-rammen virker derfor kun som et verktøy for å fortelle en historie om ulike mennesker i vidt forskjellige deler av verden.
Det er veldig irriterende, for jeg synes egentlig at premisset for Sense8 er veldig kult. Jeg håper serien vil bli tydeligere etter hvert, for da kan vi ha noe skikkelig bra her. Sense8 står nemlig på kanten til å bli kjempespennende, og hvis noe av rotet blir borte tror jeg vi kan få en veldig interessant og underholdende serie.
