Det føles av og til som at det går inflasjon i filmtitler oversatt til norsk med turistvennlige stedsnavn i seg. Etter Miraklene i Toscana og Møte i Toscana kommer nå enda en.
Italienske Short Skin: I dolori del giovane Edo har nemlig fått den intetsigende tittelen Sommer i Toscana.
Jo da, handlingen foregår om sommeren, og er lagt til Pisa. Men Sommer i Toscana høres ut som en lys pensjonistkomedie med lette videreverdigheter blant vinranker og olivenlunder.
Bak denne noe villedende tittelen skjuler det seg imidlertid et fint, vakkert drama om en ung mann og hans trange forhud. Den skildrer nært og inderlig den sommeren som skulle forandre alt.
LES: Anmeldelsen av Miraklene i Toscana
Sliter med hemmelig problem
17 år gamle Edoardo (Matteo Creatini) og kameraten Arturo (Nicola Nocchi) er opptatte av å debutere seksuelt.
Det vil si, Arturo er ivrig, Edo ikke fullt så mye. Han sliter nemlig med et hemmelig problem, trang forhud, som vil gjøre sex til en smertefull opplevelse.
En uventet utvikling i vennskapsforholdet til nabojenta Bianca (Franscesca Agostini), samt møtet med rocka Elisabetta (Mariana Raschillà) tvinger Edo til et oppgjør med sitt store problem.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Seksuell debut har vært tema for mange filmer, men den uvanlige vrien gjør Short Skin både forfriskende og original. Det finnes en parallell til American Pie her, bare at paien er byttet ut mot noe annet som jeg har liten lyst til å avsløre her.
Men regissør Duccio Chiarini bruker ikke situasjonen til å skape spekulativ humor. Han skaper i stedet en var og forsiktig film med varme, fine figurer.
Matteo Creatini er flott i rollen som lavmælte og sjenerte Edo. Lang, hengslete og uferdig i limbotilværelsen mellom ungdom og voksen.
LES: Anmeldelsen av Møte i Toscana
På terskelen til voksenlivet
Det finnes sekvenser der fremdriften ikke er særlig stor, men det er også et gjenskinn av figurenes tilstand. Det skjer lite med dem, men når det skjer noe, er det ofte av stor betydning.
Historien er preget av den usikre, famlende og prøvende tilværelsen til 17-åringer på terskelen til voksenlivet. Det er mye å kjenne seg igjen i, mye å nikke anerkjennende til og mye å smile overbærende av.
Sommer i Toscana er, til tross for den norske tittelens ulidelige publikumsfrieri, en fin film om veien mot den første gangen.
