Fresh off the Boat er 20 minutter tidvis hvass og treffende feelgoodhumor om en taiwansk-amerikansk familie som flytter til et stakittgjerdelystig nabolag i Orlando, Florida i 1995.
Løst basert på Eddie Huangs selvbiografi med samme navn, er dette en serie som sparker lekent i fordommer mot både østasiatisk kultur i USA, det blendahvite forstadsliv og 90-tallets streetorienterte outsiderstil.
Den har en porsjon flate vitser av typen «bygd for bokslatter», men byr også på flere innertiere av velplassert og lattervekkende samfunnsanalyse – pluss en av de morsomste og friskeste figurene jeg har sett i 2015.
ANMELDELSE: Silicon Valley – Sitatvennlige nerder
Kul kulturkrasj
Vår hovedperson er 11 år gamle Eddie Huang. Sønn av Louis (Randall Park) og Jessica (Constance Wu) Huang. De har levd et godt familieliv i Washington DCs Chinatown sammen med sine tre barn. Men Lois vil mer enn å jobbe for sin svigerbrors møbelforretning, og flytter familien til Orlando, Florida for å satse alt på den amerikanske drømmen og sin Cowboy-restaurant.
Det blir en markant overgang for familien. Eddie sliter med å bli akseptert på sin nye skole, Louis sliter med å trekke kunder til sin gimmickfylte spiseplass og Jessica sliter med å skjønne hvordan hun skal forholde seg til kaklende nabofruer som går turer sammen på rollerblades.
The loudest one seem to be their queen. Jessica Huang i møte med nabolagets venninnegjeng
Vitsene hagler tett og det legges opp til mange små handlingstråder i seriens første episode. Selv om eldstesønn Eddie har fortellerstemmen, klarer serien å skape identifikasjon med stort sett hele familien.
Det som virker å være gjennomgangstonen i flere av småplottene, er Huangfamiliens kamp for å tilpasse seg Orlando. Både for å bli akseptert sosialt og for å trekke hvite middelklassekunder inn i deres nye cowboyrestaurant. Samtidig som de de kjemper for sin integritet og sine kulturelle hjørnesteiner i møtet med en generisk forstadskultur.
En forstadskultur som i sin frykt for ukjent annerledeshet søker å vanne ut all motkultur til den går i flukt med plenkanter og stakittgjerder.
Ikke slit ut 90-tallsreferansene
Jeg er en av dem som løper litt for ivrig til dansegulvet når Ol’ Dirty Bastard med Shimmy Shimmy Ya dundrer på anlegget. Og jeg gliser fra øre til øre når låten slår seg inn allerede etter tre minutter i piloten. Sammen med gammel Snoop Dogg, Nas og Air Jordans byr serien på et hav av referanser til 90-tallets hip hop helter.
Problemet er at det blir litt mye i perioder, og når referansebruken blir for voldsom så mister den sjarm og blir anstrengt og ukul.
Den balansen må Fresh off the Boat passe på. Ja, det er 1995, det er outsiderhumor og det er mange flotte popkulturelle fenomener å spille på i den kombinasjonen. Men serien har såpass sterke kort på hånden, at den bør begrense epokereferansene til en kul birolle.
Vi er ikke bortskjemt med lettbeinte komiserier som spiller ut det østasiatiske immigrantmiljøet i USA. Det gir Fresh off the Boat mange muligheter til å pløye ny mark i mainstream feelgood humorland.
Og her er det masse å glede seg over! Constance Wu har allerede på 20 minutter rukket og gjøre Jessica Huang til en av 2015s kuleste komiseriefigurer. Velspilt, full av vidunderlige kontraster med et velutviklet bullshitfilter for forstadslivets kunstigheter.
Men til tross for flere høydepunkt, serien har også et lag av markedstilpasset jovial humor. Det samme familievennlige laget som du kjenner igjen i alt fra Modern Family til Friends.
Den typen ufarlig «minste felles multiplum»-humor kan (hvis den ikke er utrolig godt utført) fort bli tafatte greier. «Morsom» Ace of Base-synging i familiebilen er aldeles ikke min tekopp, og jeg håper Fresh off the Boat tør å være seg selv fullt og helt – da kan Huang-familien bli veldig godt sommerselskap!
Fresh off the Boat har premiere på Viasat 4 søndag 28. juni kl. 20:30.
