Det kan ikke slå feil med dinosaurer! Jurassic World er en veltrimmet og underholdende film som tar sitt DNA direkte fra Steven Spielbergs original fra 1993.
Regissør Colin Trevorrow viderefører det som gjorde Jurassic Park til en klassiker, samtidig som han innfører nye elementer for å fornye og utvide universet.
Dessuten har han Chris Pratt i hovedrollen, der han viser sin styrke som sympatisk actionhelt med glimt i øyet.
Jurassic World overbeviser som fullblods eventyrfilm med moral, når det igjen rettes søkelys på hva som kan skje når menneskeheten leker med naturen.
LES: Anmeldelsen av Jurassic Park 3D
Går amok i parken
22 år etter hendelsene på Isla Nublar er øya blitt en gedigen opplevelsespark med enorme besøkstall og stadig flere attraksjoner.
Daglig leder Claire (Bryce Dallas Howard) får sine nevøer Zach (Nick Robinson) og Gray (Ty Simpkins) på besøk, men de forsvinner akkurat i det parkens siste tilskudd går amok, genspleiset, enorm og ekstremt farlig.
Velociraptor-oppasseren Owen (Chris Pratt) må hjelpe Claire med å redde nevøene, og forsøke å finne ut hvordan Indominus Rex kan stoppes.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Historiefortellinga flyter godt gjennom hele filmen. Innledningen er kortfattet, men inneholder absolutt alt vi trenger å vite om hvem som er hvem i forhold til hva.
Og når øya kommer til syne til toner av den kjente temamusikken av John Williams, så er det litt som å komme hjem. Bare at mye er forandret.
Jurassic World fremstår som tidenes kuleste temapark, en jeg gjerne skulle ha vært på.
Detaljrikdommen vitner om at noen virkelig har gjort leksa si. Denne parken fremstår som et høyst troverdig resultat av kapitalismens inntog på Isla Nublar.
Imponerende effekter
Når ting begynner å gå skeis, registreres det med den største fornøyelse fra min side.
Fantastiske actionsekvenser avløser hverandre med stor oppfinnsomhet, smarte fortellergrep og svært gode effekter.
Når det gjelder det siste, så er kanskje det mest imponerende å tenke tilbake på hvor gode effektene i 1993-filmen var.
I Jurassic World er effektene selvsagt større og mer omfattende, men ikke nødvendigvis bedre.
Det Jurassic World har som Jurassic Park ikke hadde, er Chris Pratt. Han er en ren fornøyelse å følge i rollen som hardbarka eks-soldat med stor respekt for dinosaurene i parken.
Han er ikke i full vitsemodus som i Guardians Of The Galaxy, men fremkaller et glis rett som det er med sin avvæpnende fremtoning.
Bryce Dallas Howard er også god som den innledningsvis kalde og beregnende Claire, som får et nytt syn på flere ting i løpet av filmen. Irrfan Khan er fornøyelig som parkeieren Masrani, John Hammonds godkjente arvtager.
Vincent D’Onofrio er akkurat passe slesk som InGen-mannen Hoskins, som vil utnytte dinosaurer som våpen, mens Nick Robinson og Ty Simpkins er skjønne som brødrene, uten å være det grann irriterende.
LES: Anmeldelsen av Gåten Ragnarok
Denne filmen gir meg den skikkelige gode eventyrfølelsen. Alle nostalgiske minner og følelser for Spielbergs originalfilm blir godt ivaretatt, inkludert noen scener med gamle steder og gammelt utstyr.
Jurassic World er bygget over samme lest, men tilfører nok nytt til at den aldri virker repeterende. Og om man følger nøye med, legges det opp til enda mer moro.
Men akkurat nå er det denne filmen som gjelder, og Jurassic World vil ikke skuffe noen med sin handlingsmettede historie, frydefulle skremming og morsomme figurer. Topp stemning, altså!
