Når man skal lage film basert på illustrerte barnebøker som mange har et nært forhold til, bør man enten gjøre noe helt nytt, eller holde seg nær kildematerialet.
Regissør Xavier Picard har valgt siste alternativ i filmen Mummitrollet på Rivieraen. Her blir forfatter og tegner Tove Janssons univers skildret akkurat slik hun selv gjorde i sine bøker og tegneseriestriper.
Det er på mange måter en skjønn og sjarmerende film, en vellaget kjærlighetserklæring til Janssons figurer, men samtidig litt saktegående, spesielt for eldre barn og de som mangler nostalgiske følelser for Mummitrollet.
LES: Anmeldelsen av Det elleville nøttekuppet
Sjalusidrama
Snorkfrøken er fascinert av glitter og glamour. Derfor bestemmer Mummifamilien seg for å dra på ferietur til Rivieraen, inkludert Snorkfrøken og Lille My.
Etter en strabasiøs sjøreise blir de innkvartert på Grand Hotel under det noble navnet de Mummi.
Men møtet med det fasjonable miljøet med kjendiser og rikfolk forårsaker problemer innad i Mummifamilien, og når Snorkfrøken blir kjent med en kjekk playboy, kjenner Mummitrollet et aldri så lite stikk av sjalusi.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det skjer morsomme kulturkollisjoner når finske figurer fra Mummidalen møter finkulturelle franskmenn. Filmen handler om konfliktene som oppstår når man forsøker å late som man er noe annet enn det man er.
Den trygge og ukontroversielle moralen er å være tro mot seg selv. Fortellingen virker altså å være i Tove Janssons ånd. Humoren er lun, og problemstillingene er milde.
Historien har en bedagelig atmosfære, som for mange kan være en forfriskende avveksling til barnefilmer som holder et frenetisk tempo, men gjør det også litt utfordrende å fange publikums oppmerksomhet gjennom en hel film.
Enkel og renskåret animasjon
Akkurat slik Torill Kove gjorde med sin Albert Åberg-film i 2013, har filmskaperne av Mummitrollet på Rivieraen hentet all inspirasjon fra kilden.
Filmens uttrykk er hentet direkte fra Tove Janssons strek, med enkel og renskåret animasjon, håndtegnet i 2D med en nydelig fargepalett. Det er en prisverdig ro over bildene som stort sett er fraværende ellers.
I en tid der nesten alle tegnefilmer er skapt med digitale verktøy, er dette en kjærkommen påminnelse om animasjonens røtter.
LES: Anmeldelsen av Hokus pokus Albert Åberg
Mummitrollet på Rivieraen vil trolig passe best for de yngste barna og foreldrene deres. Eldre barn vil kanskje synes at historiens fremdrift er litt treg, selv om filmen bare er 76 minutter lang. Også jeg kjente snev av lett kjedsomhet i blant.
Men historien i denne filmen er tidløs, og vil nok finne resonans hos et bredt publikum. Det er ikke uten grunn at Tove Janssons bøker og tegneseriestriper fremdeles er høyt verdsatte.
Mummitrollet på Rivieraen gjør ære på forfatterskapet på et solid og godkjent vis.
