Å, nei, nå får jeg vondt i filmhjertet mitt. Det gjør vondt fordi jeg skal slakte en norsk film, en film som har blitt laget for en slikk og ingenting, der folk har stått på som bare det, og som ikke har fått en krone i filmstøtte.
Høvdinger tar for seg Oslos underverden, og regissør og manusforfatter Irasj Asanti skal ha all ære og berømmelse for å tørre å satse på historien han ønsker å fortelle.
Dessverre er manuset så dårlig og rollefigurene så endimensjonale at denne sjangerfilmen nesten blir en parodi på Hollywoods gangsterfilmer.
Les også: Topp 5: Gangsterfilmer
Gangstere, dop og penger
Morten (Anderz Eide) har akkurat sluppet ut av fengsel når han finner ut at lillebroren hans ligger i koma – skutt i hodet etter en narkolevering som gikk galt.
Når Morten begynner å grave i hva som har skjedd, havner han selv i trøbbel med den albanske mafiaen. Lillebror hadde store pengeproblemer, og nå må Morten gjøre opp brorens gjeld. Han har ett døgn på seg til å bla opp nesten en halv million norske kroner.
Det er selvfølgelig umulig, og Morten begynner en desperat jakt etter cash. Han driter seg ut, ting eskalerer, folk blir drept – en filmoppskrift du har sett før, med andre ord.
Anmeldelsen fortsetter under traileren.
Grunne rollefigurer
Irasj Asanti har skrevet manuset til Høvdinger sammen med Lasse Johannessen, og det virker som om de to bare har slengt sammen alle stereotypiene de kunne komme på, som passer inn i filmens univers.
Rollefigurene er uten dybde og reagerer til enhver tid slik man forventer at de skal. Asanti klarer heller ikke å etablere Morten godt nok som person til at jeg får empati for ham, og det blir fort kjedelig.
Asantis egen rollefigur er mer interessant. Han spiller Mortens bestevenn Ali, som må bestemme seg for om det er lojalitet eller grådighet som skal styre valgene han tar, og Asanti gjør en OK figur.
Carew kan ikke redde filmen
Høvdinger har fått mye oppmerksomhet for å være John Carews norske skuespillerdebut. Han spiller narkobaronen Igor, som prøver å skyve den albanske mafiahøvdingen Miki (Abdilamit Sabani) ned fra tronen.
Carew er på ingen måte verdens beste skuespiller, og får heller ingen hjelp fra manus.
Replikkene hans er den ene klisjéen etter den andre, og flere av frasene er så påtatte at selv ikke Al Pacino ville klart å gjøre dem troverdige – ferske Carew hadde aldri en sjanse.
Les også: Sju fotballspillere som gikk til filmen
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Fått til mye med begrensa midler
Selve produksjonen av Høvdinger er god og filmen er fotografert på en røff måte som kler sjangeren godt.
Det er ingen tvil om at Irasj Asanti har fått til mye med de begrensa midlene han har hatt til rådighet. Jeg er imponert over pågangsmotet som har gjort at han og teamet hans har klart å stable denne filmen på beina, og få den satt opp på kinoer over hele landet.
Det er bra at norsk filmbransje har engasjerte folk som Asanti, og det skal bli spennende å se hva han kommer med videre. Men han bør muligens holde seg til regi, eller i hvert fall få bedre hjelp på manussiden neste gang.
