Da Channing Tatum reiv av seg buksene og flasha tangaen i Magic Mike fra 2012, omtalte jeg det som «svett og hett» og trillet terningkast 5.
Nå er Tatum og gjengen tilbake i oppfølgeren med den lite subtile tittelen Magic Mike XXL. Men der den første filmen klarte å være noe mer enn bare glittertruser og innolja brystmuskler, har ikke XXL-utgaven mye å by på utover dette.
Joda, Channing Tatums hoftebevegelser vil sikkert få blodet til å koke hos noen, men der Magic Mike var en film som handlet om mannlige strippere, er dette en strippefilm som ikke handler om noen verdens ting.
Filmanmeldelse: «Magic Mike» – Svett og hett fra Steven Soderbergh og Channing Tatum
Et siste strippeshow
Det har gått tre år siden sist. Mike (Channing Tatum) er i full gang med å få snekkerfirmaet sitt på beina, når han en dag blir oppringt av noen gamle kompiser.
Dallas (Matthew McConaugheys), som tok med seg stripperne i Kings of Tampa til Miami i eneren, har nå forlatt crewet sitt. Nå vil Tarzan, Ken, Tito og Big Dick Richie gå ut med et smell før de, i likhet med Mike, legger strippekarrieren på hylla.
En strippeconvention i Myrtle Beach er målet, og Mike slenger seg selvfølgelig med på guttas siste eventyr sammen. Herfra er Magic Mike XXL en ren road movie uten særlig mye handling. Gutta møter noen små utfordringer på turen, de krangler litt, må strippe litt, men stort sett går alt deres vei – ganske så kjedelig spør du meg.
Flate rollefigurer – fint kameratskap
Det er ikke Steven Soderbergh som har regi denne gangen, og det kan selvfølgelig være noe av grunnen til at Magic Mike XXL faller gjennom. Man skulle likevel tro at Gregory Jacobs, som har vært regiassistent på samtlige av Soderberghs filmer opp gjennom åra, også Magic Mike, ville klare å levere kvalitet.
Soderbergh har i tillegg vært tungt involvert i filmen, han står nemlig for både foto og klipp, men dette hjelper ikke når det er manuset det skorter på.
Magic Mike var løst basert på Channing Tatums egne dager som stripper da han var yngre. Manuset, skrevet av Reid Carolin, var godt, med en fin blanding av humor og alvor. Carolin står for manuset denne gangen også, men hva som har skjedd på veien fra eneren til oppfølgeren forstår jeg ikke.
Det er noen vittige replikker her og der du kan le av, og Channing Tatums rollefigur er fortsatt sjarmerende, men flere av de andre figurene fremstår som karikerte klisjeer på lerettet, og dialogen er tidvis plump og platt.
Skildringen av kameratskapet mellom gutta i the Kings of Tampa er imidlertid god, og gir filmen en fin dose hjertevarme.
Mangler det viktigste
Den største utfordringen til Magic Mike XXL er at dette er en oppfølger som, i likhet med så mange andre oppfølgere, kun er laget fordi den første filmen tjente gode penger.
Magic Mike var dampende heit, men det som var virkelig interessant med filmen var alvoret som lå i bunn, baksiden av medaljen og alt et liv som stripper kan føre med seg.
Alt dette mangler i Magic Mike XXL, og uten en god historie å fortelle klarer ikke filmen å bli noe mer enn det den er – glinsende, jukkende underholdning for kåte damer.
