Jeg lo nøyaktig 14 ganger, inkludert et par småfnis, og tørket en tåre under Ted 2. Så filmen har absolutt sine øyeblikk!
Men noen virkelig slitte «running gags» om nettporno, et par flate variasjoner over gamle Family Guy-vitser og en historie som sliter med å holde de ulike handlingstrådene samlet, gjør Ted 2 til en skuffende middels opplevelse.
ANMELDELSE: Ted – Det morsomste jeg har sett på veldig lenge!
Sæd, hasj og borgerrettigheter
Ted (stemmen til Seth MacFarlane) er lekebjørnen som ble levende fordi den lille gutten John (Mark Wahlberg) ønsket så inderlig at de skulle bli venner. Nå er de begge voksne, begge er slakke hasjrøykere og begge har problemer med å holde på damene de elsker.
For å redde ekteskapet med Tami-Lynn (Jessica Barth) vil Ted prøve å få et barn.
Men siden han ikke har penis, drar han på jakt etter en sæddonor.
Men siden det viser seg at narkotika har ødelagt eggstokkene til Tami-Lynn, prøver de å adoptere et barn.
Men siden Ted ikke er menneske, så får de ikke adoptere. Og når myndighetene oppdager at Ted egentlig har status som eiendom, så annullerer de ekteskapet hans og inndrar alle hans kredittkort og pizzamedlemskap.
Dermed drar Ted, John og deres pene potrøykende advokat Samantha (Amanda Seyfried) på en reise i jussens verden for å bevise for verden at Ted er en person med like rettigheter som andre borgere.
Usammenhengende dramaturgi
På sitt beste pleier Seth MacFarlane & co. å kombinere drøye vitser og kreative sidespor med en drivende god historie i bunn. Og Ted 2 byr på flere latterkuler, blant annet brukes bildeemneknaggen #myamazingsummer på utsøkt vis og gjengens mobbing av standup er treffende moro.
Men drivet i historien mangler. Ted 2 lider av at Seth MacFarlane som regissør denne gangen ikke klarer å bygge en god dramaturgi som inkluderer de ulike delene av historien.
Uten å avsløre for mye er det to kjærlighetshistorier, en skurkehistorie, ett rettsdrama, en roadtrip og en «finne seg selv»-historie. Dessverre lever ikke disse småplottene spesielt godt sammen, og de ender opp med å løses hver for seg.
Da hjelper det ikke engang at de har brakt inn storkanonen Morgan Freeman for å gi oss en parodi på seg selv som fornuftens seirende røst i filmens siste del.
Vi skal jo heie på og bry oss om bamsefar og gjengen, men Ted 2 har for mange startpoeng og sluttpoeng, og det punkterer filmens feelgoodnerve.
Elsker du lettbeinte stonerkomedier med smågrov humor, kjendiser i gjesteroller og kjapt vitsetempo er Ted 2 et helt greit kinovalg i sommervarmen. Den sjarmerende slackerholdningen lever videre i oppfølgeren, men ikke forvent en sjangerklassiker her!
