Aquarius har rikelig med ingredienser til en suksessoppskrift.
Serien har jakten på en av USAs mest beryktede kriminelle, den spiller hardt på en brytningstid da hippiekultur, borgerrettigheter og opprør sto på agendaen, David Duchovny er en kul fyr å ha i førersetet og Aquarius har fått frikort i platesjappa for å velge og vrake i 60-tallsmusikken.
Da er det ganske synd at serien skusler bort mye av dette utgangspunktet. Serien prøver nemlig å være litt av alt for så mange som mulig, og dermed er den bare tidvis glimrende.
I seriens to første episoder gjør serien god bruk av den karismatiske Charles Manson og spenner opp en kul tidskoloritt. Men dessverre så er Aquarius også delvis en episodebasert politiserie, hvor Duchovny og co. skal løse tidstypiske forbrytelser mens de venter på nye spor i Manson-saken.
Det ødelegger rytmen i jakten på Manson, og Aquarius er på sitt verste en litt kleint pedagogisk historietimekrim fra Los Angeles.
(En liten sjekk på episodelisten viser at Aquarius sitt procedural-element ser ut til å fortsette utover sesongen).
ANMELDELSE: Bosch – En hardkokt politietterforsker det er lett å bli glad i
En ung og intens Manson
Serien er en jakt løst basert på virkelige hendelser. Det gjelder også seriens behandling av Charles Manson, som ble lederen for Manson Familien, en sektlignende gjeng som sto bak flere drap på tampen av 60-tallet.
I Aquarius møter vi Manson i 1967. Han har sonet en del, men er nå fri og har slått seg opp som en mystisk åndelig leder og strebende musiker i California.
Han lever aldeles på kant med loven, og bruker store husfester til å rekrutterer unge jenter som blir med i Mansons lille gjeng.
Men da han lurer med seg unge Emma (Emma Dumont) hjem til Manson-gården, kan han ha signert sin egen arrestasjonsordre.
Emmas mor er nemlig ekskjæresten til den hardkokte politietterforskeren Sam Hodiak (David Duchovny), og sammen med den rufsete partneren Brian Shafe (Grey Damon) starter han jakten på den forførende skurken.
https://www.youtube.com/watch?v=sFP-hW7JpUQ
En slags hippienes Darth Vader
Allerede i løpet av seriens første minutter har Charles Manson beskrevet LAs tettpakkede motorveier som en elektrisk slange som vil fortære oss.
Denne lett Jim Morrison-aktige poesien kler serien. Og frontet av Gethin Anthonys intense spillestil, blir Manson-mytologien et spennende utgangspunkt for en annerledes og mørkere tolkning av de alternative strømningene som fløt gjennom hippiekulturen.
Manson har latt håret gro og er ivrig på kassegitaren. Han praktiserer også en form for fri kjærlighet. Men hans versjon har en stygg underside. Når han ikke får det han vil ha, så tyr han til tvang og kniv.
Musikken er tidvis glimrende, med et par skjulte soulskatter som sendte meg inn i begeistret søking på nettet etter artist og låttittel.
Dessverre er det også en del slitt musikkbruk også. Det mest kjente fra Jefferson Airplane og The Monkees blir nesten som reklamejingler å regne i denne sammenhengen, og bruken av disse signaturlåtene er med på å vanne ut seriens ellers friske mytologi.
To biter som ikke helt passer sammen
I Aquarius er det jakten på Charles Manson som er indrefileten i historien. Det er den jeg vil se, det er den som river meg med. Og da blir det forstyrrende at vi skal følge med mens våre etterforskervenner løser andre forbrytelser underveis.
Det er ikke nødvendigvis en dårlig ide å lage en krimserie, lagt til 60-tallet, som tar for seg politiets møte med datidens motkulturer. Jeg har også full forståelse for at en ikke fanger Charles Manson på noen timer med tv. Men det er en dårlig løsning å fylle opp jaktpausene med en forutsigbar minikrim.
Det ser ut til at serieskaper John McNamara vil bruke tiden utenom Manson-jakten på at Duchovny og partneren skal bli bedre kjent med hverandre, utvikle litt kjemi og lære av hverandres stereotypiske trekk.
Det er mulig det er en plan som skal gi avkastning lenger ute i historien, men etter to episoder oppleves seriens sprikende fokus litt som å prøve og blande olje og vann.
Heldigvis er Duchovny såpass kul, og Manson såpass fascinerende gal at jeg fremdeles har tro på at Aquarius kan være severdig selskap på sensommeren.
Aquarius har premiere på C More series den 21. august. Serien legges også ut på kanalens strømmetjeneste. Det er den usensurerte versjonen av Aquarius som vises i Norge.
