FILMFESTIVALEN I HAUGESUND: Bølgen krysser av de fleste sjekkpunktene i oppskriften på en katastrofefilm. En ekspert som ser det ingen andre ser, voldsom ødeleggelse og en familie som må reddes.
Slikt sett støtter filmen seg på kjente sjangerelementer. Direkte original er den derfor ikke.
Men det nye er at det for første gang er basert på norsk virkelighet, i kjente omgivelser, og med et resultat som er direkte skremmende.
Solid skuespill av Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp, tøffe effekter fra Gimpville og dreven regi av Roar Uthaug gjør Bølgen til en spennende og underholdende katastrofe!
LES: Regissør Roar Uthaug hadde ikke hørt om Åkneset
Stor rasfare ved fjorden
Akkurat idet geologen Kristian (Kristoffer Joner) og familien skal flytte fra Geiranger, skjer det ting med det ustabile fjellpartiet Åkerneset (eller Åkneset).
Bare han forstår at det står i umiddelbar fare for å rase ut i fjorden, hvor det er beregnet til å forårsake en 80 meter høy flodbølge som blant annet vil ramme Geiranger.
Omstendigheter gjør at Kristian og datteren Julia (Edith Haagenrud-Sande) er hjemme, et godt stykke fra Geiranger Hotell, der kona Idun (Ane Dahl Torp) er på jobb og sønnen Sondre (Jonas Hoff Oftebro) har tatt inn på et rom.
Og så skjer det som du vet kommer til å skje.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmens anslag tar i bruk Geiranger-områdets svimlende natur med sveipende, vakre og brede bilder, nydelig filmet av John Christian Rosenlund. Det er en slående kontrast mellom den blendende innledningen og de imponerende og apokalyptiske scenene vi får se senere.
Det samme gjelder Christian Schaannings lyd, som virkelig setter trommehinnene på utfordrende prøver når filmen nærmer seg sitt klimaks, akkompagnert av Magnus Beites storslåtte katastrofemusikk.
Effektene er også fryktinngytende og overbevisende. Det merkes nok at budsjettet ikke tillater like mange skildringer av ødeleggelse som i en tilsvarende Hollywood-film.
Blant annet viser filmens plakat et stort cruiseskip mellom en flodbølge og Geiranger, men det er ikke noe skip med i filmen.
Tilintetgjørelsen av Geiranger blir heller ikke viet mange sekundene. Det vi får se, holder likevel høy katastrofestandard.
Tro mot sjangeren
Det er åpenbart at regissør Roar Uthaug og produksjonsselskapet Fantefilm kjenner sjangeren godt, og låner åpenlyst fra den. Dette har de gjort før med hell i en annen sjanger, nemlig i skrekkfilmen Fritt Vilt.
Det er mye i Bølgen som virker kjent, som vi føler at vi har sett før (som i forsommerfilmen San Andreas), men som er nesten obligatoriske elementer.
Selvsagt er Kristian den eneste som virkelig forstår hva som er i ferd med å skje. Selvsagt skjer det. Og selvsagt må han redde familien sin fra det som skjer. Og slik må det nesten være.
LES: Anmeldelsen av San Andreas
Vi får tilbragt akkurat nok tid med hovedfigurene til at engasjementet for deres videre ve og vel vekkes. Kanskje skulle det vært en sterkere indre konflikt i familien enn at de skal flytte til Stavanger.
Men Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp gjør en solid innsats med det John Kåre Raake og Harald Rosenløw-Eegs effektive manus har gitt dem å spille på, og er med på å gi filmen ekstra tyngde og troverdighet.
Begge imponerer dessuten som actionhelter i noen våte og utfordrende scener i filmens siste del. Jonas Hoff Oftebro, Fridtjov Såheim, Laila Goody og Arthur Berning gjør fine biroller.
Imponerende spenningsfilm
Katastrofefilmer kritiseres ofte for forutsigbarhet og tynn handling, men samtidig har de et sett kriterier som de er nødt til å innfri, ellers er de ikke tro mot sjangeren, og blir kritisert for det, også.
Bølgen lykkes med å sjonglere fine personskildringer og effektdrevet underholdning i en stigende spenningskurve.
Det den kanskje ikke har av originalt tilsnitt, tar den igjen på god kvalitet og profesjonalitet på blant annet foto, lyd, musikk, klipp og regi, slik at dette blir en imponerende spenningsfilm, som vil bli svært godt besøkt på kino.
Og det er der den hører hjemme, i bredt format, høy lyd i alle kanaler og en stor boks popkorn i koppholderen.
(Bølgen er åpningsfilm på Den norske filmfestivalen i Haugesund. Norgespremiere: 28. august)
