Troverdigheten strekkes langt bortenfor bristepunktet i thrilleren Dark Places.

Det er flere plotelementer underveis som det rett og slett er vanskelig å tro på, men når klimakset kommer, er det bare å slå ut med armene, himle med øynene og lure på hva filmskaperne har tenkt.

Christina Hendricks (Mad Men) spiller Libbys mor i Dark Places (Foto: SF Norge AS).
Christina Hendricks (Mad Men) spiller Libbys mor i Dark Places (Foto: SF Norge AS).

Og hvorfor er Charlize Theron med på dette våset? Hun pleier å være flinkere til å velge sine filmer. Dark Places er en skikkelig skuffelse!

LES: Anmeldelsen av Bølgen

Graver i familiedrap

Libby Day (Charlize Theron) blir overtalt til å fortelle om drapene på sin mor og to søstre 28 år tidligere, som broren Ben tilsto.

Det trigger trangen til å grave dypere i fortiden, og hun oppsøker broren (Corey Stoll) i fengsel.

Libby oppdager ting som hun ikke har visst, eller var for ung til å forstå den gangen, og begynner å mistenke at drapene har mer ved seg enn antatt.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Nicholas Hoult og Charlize Theron spiller sammen i Dark Places (Foto: SF Norge AS).
Nicholas Hoult og Charlize Theron spiller sammen i Dark Places (Foto: SF Norge AS).

De bange anelsene dukker opp allerede i innledningen, når pengeløse Libby blir overtalt til å dele sine minner med Kill Club, en merkelig samling av mordinteresserte, som filmen bruker en del tid på å introdusere oss for.

Det er bortkastet, for så snart Libby har fått forklart opplegget, ser vi ikke mer til klubben, kun kontaktpersonen Lyle (Nicholas Hoult).

Libby (Charlize Theron) besøker sin trippeldrapsdømte bror i fengsel i Dark Places (Foto: SF Norge AS).
Libby (Charlize Theron) besøker sin trippeldrapsdømte bror i fengsel i Dark Places (Foto: SF Norge AS).

Det er bare en av flere unødvendigheter i filmen, som tar vekk oppmerksomheten som burde vært viet essensen av historien.

Famlende og kjedelig

Det mest oppsiktsvekkende med Dark Places, er at Charlize Theron gjenforenes med Nicholas Hoult, som hun spilte mot i Mad Max: Fury Road.

Resten er ikke så oppsiktsvekkende. Historien hopper frem og tilbake i tid, uten at man mister sporet, men begivenhetene er bare ikke spesielt spennende eller interessante.

Alt er filmet veldig streit, uten poesi eller virtuositet. Ingen sjanser blir tatt, og det kan kanskje være et illevarslende tegn at hele 32 produsenter har vært med på denne produksjonen.

Christina Hendricks (Mad Men) forsøker å beskytte familien sin i Dark Places (Foto: SF Norge AS).
Christina Hendricks (Mad Men) forsøker å beskytte familien sin i Dark Places (Foto: SF Norge AS).

LES: Anmeldelsen av Max Max: Fury Road

Jeg skal ikke avsløre hvordan historien utvikler seg, men må innvende at det etter hvert blir så dumt at jeg hverken tror på handlingene, eller figurenes motivasjoner.

Den eneste forklaringen må være at samtlige er stokk dumme, men de blir ikke spilt slik av hverken Charlize Theron, Corey Stoll, Christina Hendricks, Cloë Grace Moretz eller Tye Sheridan.

Da er det kanskje manusforfatter og regissør Gilles Paquet-Brenner som har feilet i adapsjonen av Gillian Flynns roman.

Det som sikkert var ment å bli en sjokkerende og emosjonell thriller har blitt en famlende og kjedelig C-film med B-film-ambisjoner.

Om FILMEN

Dark Places
  • Dark Places
  • Slippdato: 28.08.2015
  • Regi: Gilles Paquet-Brenner
  • Utgiver: SF Norge
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Krim, Thriller

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.