Adam Sandler og Kevin James er tilbake igjen, og Pixels er den dårligste filmen jeg har sett på kino noen gang.
Komedien er ikke morsom. Figurene er like spennende som dem du finner i en middels god oppvaskmiddelreklame, og Sandler slentrer så giddesløst rundt foran kamera at det virker som han demonstrativt surmuler over størrelsen på lønnssjekken.
Filmen lener seg brutalt på 80-tallets spillnostalgi og nerdekultur med Pac-Man og Donkey Kong i spissen. Men i stedet for å hylle kulturen, utnytter Sandler & co. skamløst de populære spillklassikerne for å selge nok en hensynsløs og generisk kopi av Sandlers egen standardiserte møkkaoppskrift for feelgoodkomedier.
Lyst til å lage en bedre film enn Pixels? Prøv vår «Adam Sandler filmgenerator»
Elendig nostalgisuppe
En VHS-kassett med opptak fra verdensmesterskapet i arkadespill fra 1982 blir skutt opp i verdensrommet. Romvesener får etter hvert tak i kassetten, og ser på bildene fra blant annet Pac-Man og Centipede som en krigserklæring fra jorden.
I 2015 har de utenomjordiske klart å gjøre arkadeklassikerne til faktiske våpen, og utfordrer jorden til en runde «best av tre spill», hvor planetens skjebne avhenger om det blir seier eller «game over».
Militæret er hjelpeløse i kampen mot piksler som beveger seg i full fart, men heldigvis er USAs president Cooper (Kevin James) en gammel gamer med en veldig god venn.
Jordens arkademester heter Sam Brenner (Adam Sandler), og når verden trenger hans evner, kaster han hjemmekinomontøruniformen og går til kamp mot de invaderende styrkene.
Ideen bak Pixels er ikke så dum. Rominvasjon i form av arkadespill kunne vært gøy. Men utførelsen er helt bak mål.
Pixels er pinlig lite fintfølende for den nerdekulturen den prøver å omfavne. En ørliten ting er at de roter litt med årstallene – spill som Duck Hunt (1985) og Arkanoid (1986) er å finne på en VHS-kassett fra 1982.
Mye verre er det at Adam Sandler og Kevin James oppfører seg mer som bøllene som knabber ukepengene dine utenfor kiosken, enn kompiser du ville ha spilt videospill med.
De gjentar bare sine tidligere suksessroller, og kler seg ut som spillnerder, uten å legge inn et fnugg av innsats for å bringe troverdig liv til barndomskameratene Brenner og Cooper.
Og så er det jo selvfølgelig et problem at effektbruken er vulgær, produktplasseringen er påtagelig og historien er et glorete lappeteppe av lettvinte løsninger.
Når det gjelder humoren er den hoderistende dårlig, med vitser som stort sett er av typen opplagt og lett fornærmende.
Vil nok skape en del anger
Av en eller annen merkelig grunn (sannsynligvis masse penger), har flere gode skuespillere valgt å stille opp på denne vederstyggeligheten av en film.
Peter Dinkelage, Brian Cox og Sean Bean har all mulig grunn til å skjemmes over både egen innsats og dømmekraft. Forhåpentligvis vil de se filmen, gremmes kraftig og aldri nærme seg slike bunnivå igjen.
Det er også trist å se den en gang så friske og gode historiefortellern Chris Columbus klare å gurgle ut av seg dette makkverket fra registolen.
Da han slo gjennom med Hjemme Alene i 1990, var det med et smittende humør og sans for gode figurer og spennende dramaturgi.
I 2015, med drøssevis av stjerner og ressurser til rådighet, ser det ut til at hjertevarmen og skapergleden er byttet ut med en kynisme som kun søker å slå mynt på publikums gode barndomsminner.
Et 3D-overfall
For et par uker siden pratet jeg med en kamerat om hvordan bruken av 3D i Hollywood nå endelig ser ut til å ha forlatt det slitsomme stadiet hvor det kastes ting ut mot kinopublikummet for billig wow-effekt. Der tok jeg vist skammelig feil.
Chris Columbus slynger pikslene sine rundt i kinosalen som en full gorilla. Den eneste effekten han oppnår med det, er å påføre folk i salen fysisk ubehag.
Det beste jeg kan si om Pixels, er at virkelig store fans av Adam Sandler og Kevin James muligens klarer å finne noe glede i å se komikerne krangle om hvorvidt Sandler skal få sitte i presidentstolen eller ikke.
Et par av actionsekvensene er også helt på det jevne, og kamerajobben er stødig.
Ellers er Pixels bare sorgen. Frarådes på det sterkeste.
Denne anmeldelsen er basert på 3D-versjonen av filmen.
