Er det egoistisk å holde et sykt menneske i live, fordi man selv trenger mer tid sammen? Er det egoistisk å etterlate familien i sorg fordi du selv ikke orker å leve lenger med sykdommen?
Slike spørsmål stiller den danske filmskaperen Bille August i sin nye film. Fasiten får du aldri, men Stille hjerte vil garantert få deg til å reflektere over livet, døden og det å bli gammel.
En trykkoker med undertrykte følelser
På et nydelig landsted i Danmark har Esther og Poul, spilt av Ghita Nørby og Morten Grunwald, samlet familien. Esther er uhelbredelig syk, og en skjebne fanget i sin egen kropp venter om kort tid.
Nå vil hun ha én siste helg med sine to døtre og barnebarnet Jonathan før hun, med hjelp av mannen Poul som er lege, tar sitt eget liv.
Alle i familien er innforstått med det som skal skje, men der den eldste datteren Heidi, spilt av Paprika Steen, støtter moren i sitt valg, mener den yngste datteren Sanne, spilt av Danica Curcic, at moren vil forlate livet for tidlig. Hun er ikke klar til å gi slipp på mamma.
Familien prøver å gjøre denne siste helgen så fin som mulig for Esther, men det vakre herregårdshuset er som en trykkoker med undertrykte følelser, og snart bobler anger, tvil, sorg og desperasjon til overflaten.
Holder seg på overflaten
Skuespillerprestasjonene i Stille hjerte er gode. Paprika Steen og Danica Curcic er spesielt overbevisende som de to døtrene som er i ferd med å bli forlatt av moren sin.
Kontrollert sorg, glede, sinne, frustrasjon og redsel – de er begge innom et bredt spekter av følelser i løpet av filmen og spiller hele tiden med imponerende troverdighet. Det er lett å relatere seg til den vanskelige situasjonen de befinner seg i, og hvorfor de reagerer slik de gjør.
Dessverre får jeg aldri like godt tak på Esther. Ghita Nørby er fin som den beherskede, men likevel varme matriarken, men vi blir aldri skikkelig kjent med hvem hun er.
Dette kan være et bevisst valg fra Bille August og manusforfatter Christian Torpe sin side. For, som yngstedatter Sanne påpeker, har hun ikke fått god nok tid til å bli kjent med hvem hennes mor virkelig er, hvilke drømmer hun hadde i livet, hva hun kunne lære av henne.
Filmen kunne likevel dratt nytte av å gi oss et dypere innblikk i hvorfor Esther tar valgene hun tar.
Sitter i kroppen en stund
En gammel dame som vil ha mannens hjelp til å dø – det er umulig å ikke sammenligne Stille hjerte med Michael Hanekes Amour.
Stemningen i Bille Augusts film er lettere enn Oscar-vinneren fra 2012, og slår ikke like hardt. I tillegg til å spille på frykten for å ikke kunne leve et fullverdig liv, spiller imidlertid August på en annen frykt som også er svært reell hos mange, nemlig frykten for å miste sine foreldre.
Dermed blir også Stille hjerte en rørende opplevelse, som sitter i kroppen en stund etterpå.
Anmeldelse: «Amour» – Varmt og usminket om slutten
