Akkurat i det fellesferien avrundes kommer Vacation på kino, og minner oss om alle feilskjær som kan skje under en ferietur. Dette er en ny film som slekter på de gamle Hjelp, vi må på ferie-filmene fra 1980-tallet.
Den byr på sløy humor av middels sort, ispedd enkelte treffsikre høydepunkter som gjør Vacation til en lettfordøyelig komedie, selv om den til tider også kan virke i overkant traust og gammeldags.
Sånn sett lykkes den i en slags tilnærming til originalen, men blekner uunngåelig i sammenligning.
LES: Anmeldelsen av Ted 2
Vil tilbake til fornøyelsespark
Sønnen fra de gamle filmene har selv blitt familiemann med kone og to sønner.
Nå vil Rusty Griswold (Ed Helms) ta med familien på biltur til Wally World, fornøyelsesparken som han selv besøkte med sine foreldre og søster for 30 år siden.
De krysser USA i en suspekt leiebil, blir utsatt for den ene floka etter den andre, samtidig som Rusty forsøker å oppildne ekteskapet med Debbie (Christina Applegate).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen forsøker hardt å more med bæsj og spy, bokstavelig talt, men burde heller etterstrebet skarpere humor i manuset.
Historiens hovedkonflikt er det litt slitne ekteskapet mellom Rusty og Debbie, samt det spente forholdet mellom brødrene James (Skyler Gisondo) og Kevin (Steele Stebbins).
Men det virker ikke som noe egentlig står på spill, og det engasjerer derfor heller ikke nevneverdig.
Chase bedre enn Helms
Ed Helms er en hyggelig komiker, men det betyr også at han er ufarlig og broddløs. Det er situasjonene rundt ham som utløser humoren, ikke ham selv.
Chevy Chase var åpenbart en bedre komiker på 1980-tallet, men hans innhopp som Clark Griswold i Vacation er for kort og tynt til å heve filmens latterfrekvens.
Christina Applegate er det umulig for meg å kritisere, siden jeg har elsket henne helt siden hun spilte Al Bundys datter i tv-serien Våre verste år. Hvis Rusty er filmens hjerte, er Applegates Debbie dens hjerne.
LES: Anmeldelsen av Mission: Impossible – Rogue Nation
For blodfansen finnes det nok av vink til originalen, men Vacation blir likevel ingen ny klassiker.
Den har sine øyeblikk med godhjertet handling og sympatisk humor, men strekker strikken for langt i litt for mange scener, der regissørene John Francis Daley og Jonathan M. Goldstein tyr til lavpannet humortriks for å lokke frem reaksjoner.
Derfor havner Vacation midt på treet kvalitetsmessig, og det er litt skuffende med tanke på hva den slekter på.
