Den estiske filmen Der vindane møtes er intet mindre enn et stilsikkert, formfullendt og gripende mesterverk!
Dette er et helt spesielt krigsdrama, fortalt med et modig og innovativt filmspråk i gnistrende sort/hvitt-bilder, der hvert tablå er et kunstverk med sjel og dybde.
Man skulle tro at en 70 år gammel mester sto bak, men regissør Marrti Helde var bare 27 under innspillingen, og dette er utrolig nok hans spillefilmdebut.
Kanskje skyldes det ungdommelig overmot, eller så har vi å gjøre med et ekstremt talent med en imponerende historisk og menneskelig innsikt.
Der vindane møtes er en poetisk praktfilm som anbefales på det varmeste!
LES: Flyktninger på film
Deporteres til Sibir
Dette er historien om Erna (Laura Peterson), en av de mange tusen estlenderne som Stalin deporterte under andre verdenskrig.
Vi følger hennes reise til tvangsarbeid og vanskelig hverdag i Sibir, gjennom dype tragedier og flyktige lyspunkter.
Hennes fortellerstemme leser sine vekselsvis kjærlige, fortvilte og resignerte brev til mannen Heldur (Tarmo Song), der hun deler sine tanker og drømmer om en gang å gjenforenes med ham, selv om hun ikke kjenner hans skjebne.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er måten historien fortelles på som gjør denne filmen helt spesiell. Etter en innledning, der Ernas lykkelige familieliv i Estland blir skildret, endres filmens karakter radikalt når hun og datteren blir skilt fra Heldur og satt på et tog for deportasjon.
Akkurat som livet deres stopper opp, fryser også bildene. Kameraet sveiper gjennom velkomponerte tablåer, der trær svaier, hår flagrer og øyne blunker, men alle mennesker er frosset i sine positurer.
Det gir en helt spesiell effekt, som om historien fortelles gjennom gamle sort/hvitt-bilder som er levende, bare ikke.
Et sensasjonelt uttrykk
Kamerakjøringene er utsøkte, med gjennomtenkte billedutsnitt, nydelige panoreringer og virkningsfulle miljøskildringer.
Situasjonene endrer seg også av og til midt i en tagning. Figurer har inntatt nye positurer når kameraet finner tilbake til dem.
Over det hele skildrer Erna sine opplevelser med en poetisk fortellerstemme som uttrykker følelsene hun har.
Denne fortellerteknikken er vågal, men fungerer uovertruffent for å beskrive hennes håpløse deportasjon og den fortvilte kampen for tilværelsen i et ugjestmildt miljø.
Der vindane møtes er popkorn-filmens rake motsetning, men fortjener et stort publikum. Handlingen har paralleller til flere aktuelle problemstillinger.
Det handler om russisk aggresjon mot et lite naboland. Det handler om mennesker som tvinges til forflytning over kontinenter. Det handler om drømmen om et bedre liv.
Med Der vindane møtes har Marrti Helde prestert en fantastisk film med et sensasjonelt uttrykk som jeg tør vedde på ikke ligner noe du har sett på kino før!
