Å se flyktninger strømme til Europa. Å se mennesker ofre alt for muligheten til et bedre liv, det har gjort uslettelige inntrykk på oss den siste tiden.
Mennesker på flukt er også et tema som har engasjert og inspirert mange filmskapere. Både i klassikere som Casablanca, skildringer fra nær samtid som i den snart kinoaktuelle Cannesvinneren Dheepan og i gode «science fiction»-filmer som District 9 og Children of Men.
ANMELDELSE: District 9 – Aliens i flyktningleir
Vi i Filmpolitiet har samlet sammen en liste over noen av de sterkeste og viktigste filmene om mennesker på flukt vi har sett.
Spillefilmer som kan være med å gi en bedre forståelse av hva det er som gjør at mennesker velger å flykte, hvor utrolig vanskelig og dramatisk det kan være å reise over landegrenser og ikke minst hvordan verden tar imot dem som har forlatt alt.
Dette er bare noen av våre anbefalinger. Det er kjempefint om du kan være med å gi tips til gode og viktige filmer om temaet i kommentarfeltet under artikkelen.
The Pirogue (2012)
Havet er en av de største farene flyktninger utsettes for i sine forsøk på å nå Europa. Og den senegalesiske filmen The Pirogue viser oss hvor farlig og skjør en slik reise kan være.
Filmen tar sitt navn fra båten som brukes i forsøket på å krysse Atlanterhavet fra Vest-Afrika til Sør-Europa. En forholdsvis liten og enkel båt som aldeles ikke garanterer en trygg overfart for de mange passasjerene.
I filmen skildres motivasjonen til de ulike gruppene som ønsker å søke lykken i Spania, og vi blir kjent med flere av dem som er villig til å risikere livet for en bedre økonomisk framtid i Spania.
Filmen klarer også på godt vis å vise fram hvor kompleks den gruppen mennesker som stues sammen i en båt er. Her er det ulike språk, ulik motivasjon og ulik kultur. Og det er faktorer som blir vesentlige når mat, drikke og sikkerhet blir knappe ressurser ute på åpent hav.
The Pirogue er en spennende og sterk film som kombinerer en dramatisk historie med nære personportrett. Anbefales!
– Sigurd
Hotel Rwanda (2004)
Man trenger ikke å rømme over landegrenser for å være flyktning. Rundt omkring i verden er millioner av mennesker fordrevet fra hjemmene sine i eget land.
Verdenssamfunnet og FN grep aldri inn da hutuer utførte et massivt folkemord på tutsier i Rwanda i 1994. Mellom 800.000 og 1.000.000 mennesker, flesteparten av dem tutsier, ble drep i løpet av 100 grusomme dager.
Hotel Rwanda forteller den sanne historien om hotelldirektøren Paul Rusesabagina, som i all hemmelighet brukte sin posisjon til å skjule 1268 tutsier på flukt, mens folkemordet pågikk.
Historien om folkegruppene og borgerkrigen i Rwanda er kompleks, så filmen er ikke hundre prosent historisk korrekt. Men dette er likevel en sterk historie om en mann som er villig til å ofre alt for å hjelpe mennesker i nød.
– Marte
ANMELDELSE: Hotel Rwanda — viser oss menneskeheten på sitt beste og absolutt verste
Du kan se Hotel Rwanda i NRKs nettspiller her:
In This World (2002)
På filmfestivalen i Tromsø i 2003 var det én film jeg visste jeg skulle se. Et halvt år tidligere hadde regissør Michael Winterbottom skapt begeistring i vennegjengen med den fengende musikkfilmen 24 Hour Party People.
Jeg var veldig spent da jeg satte meg i salen for å se In This World, en film om flyktninger som skulle være lagt tett opp til virkeligheten.
Ved å la kameraet følge de unge Afghanske flyktningene Jamal og Enayatullah på deres reise fra en pakistansk flyktningleir til Europa, kommer vi ubehagelig nært innpå de farene og det alvoret som preger en av verdens store innenlands flyktningruter.
Her dekkes distanser til fots gjennom ørkenen, gjemt bak fruktkasser på lasteplan, på overfylte busser og, på sitt aller verste, innestengt i bekmørke containere.
In This World er en film som fester seg. Vi blir godt kjent med de to reisekameratene, og filmen klarer på vakkert vis å skildre hvordan små menneskelige gleder ikke forsvinner selv om omgivelsene er triste og farlige.
– Sigurd
Sin Nombre (2009)
Sin Nombre er en sterk film fra Mexico om flukten mot et bedre liv. Filmen forteller en historie som det er vanskelig for en privilegert nordmann å forholde seg.
Det handler om barn og unge som lever i ekstrem fattigdom, med svært få valgmuligheter i livet. Det er en sterk film om jakten på et bedre liv, og flukten fra kriminaliteten som gjennomsyrer fattige samfunnslag i Mellom-Amerika.
Den gir ansikt til alle de som forsøker å krysse grensa til USA, både de som lykkes og de som mislykkes. Du vil se den, og takke høyere makter for at du bor i rike, fredelige Norge.
– Birger
ANMELDELSE: Sin Nombre — Sterk film fra Mexico om flukten mot et bedre liv
Før snøen faller (2013)
16 år gamle Siyar (Abdullah Taher) bor i en liten landsby i Kurdistan. Etter farens død er han familiens eldste mann, og dermed overhode.
Når søsteren rømmer fra sitt forestående tvangsekteskap, forventer alle i landsbyen at Siyar skal drepe henne for å gjenopprette familiens ære.
Filmen er innspilt der historien er lagt, og gjør at troverdigheten er maksimal. Omgivelsene danner en god ramme rundt handlingen. Jeg føler virkelig at jeg er med på reisen som Siyar legger ut på.
Det gir et litt mer nyansert bilde av illegal innvandring til Europa. Her møter vi mennesker, ikke tall i en statistikk.
– Birger
ANMELDELSE: Før snøen faller — et innblikk i hvordan det kan oppleves for de som blir smuglet
Le Havre (2011)
Vanskelige hendelser og triste skjebner trenger ikke nødvendigvis å bli tunge filmer.
Finske Aki Kaurismäki har med Le Havre laget et sårt og vakkert portrett om hvordan noen eldre franske mennesker kaster egne hverdagsbekymringer på båten for å hjelpe en ung containerflyktning unnslippe arrestasjon.
Her er følger vi den eldre garde i et sliten arbeiderklassestrøk i Le Havre. Tidligere bohemer og småskurker som har lite penger, men masse humør.
Blant disse typiske franske, finnes det hjerterom til å sette seg selv i fare, for å hjelpe et annet medmenneske. Det er den indre justisen som overvinner et rigid og nådeløst regelverk.
André Wilms i rollen som den vindrikkende bagettbærende skopusseren Marcel Marx er en av de mest hjertevarme heltene jeg har sett på film de siste årene.
Hans vennskap med unge Idrissa og deres gode påvirkning på lokalsamfunnet er rett og slett en fryd å følge.
Le Havre er en rik og raus film som lar oss føle mye, og det kan vi trenger alle sammen.
– Sigurd
ANMELDELSE: Le Havre – en nydelig naiv lykkefilm.
Rabbit-proof fence (2002)
Rabbit-proof fence er blitt kalt Australias viktigste film noensinne. Den handler ikke om barn som flykter fra sitt hjem, men om barn som prøver å komme seg hjem.
Helt frem til 1970 ble aboriginerbarn av halvkaste tatt fra sine mødre for å australifiseres. Det skjer med Molly, Daisy og Gracie i denne filmen. Året er 1931 og de føres fra sitt hjemsted Jigalong til barneleiren Moore, 190 mil unna.
De rømmer og er fast bestemt på å gå hele veien hjem til mødrene sine. Men de har en sporfinner og flere politimenn etter seg og en lang og farlig vei foran seg.
Molly, Daisy og Gracies strabasiøse vei hjem er nødt til å berøre deg. De tre små jentene står overfor utfordringer som ligger så fjernt fra hva vi kan forstå. Spesielt sterk er historien fordi den er sann. Nettopp derfor er også de siste bildene du ser i ”Rabbit-proof fence” de beste.
– Birger
ANMELDELSE: Rabbit-Proof Fence — filmen er kalt Australias viktigste noensinne
Grave of the Fireflies (1988)
Filmskaperen Isao Takahata holder ikke tilbake når han skildrer krigens grusomme konsekvenser i animasjonsfilmen Grave of the Fireflies. Handlingen utspiller seg mot slutten av andre verdenskrig i Kobe, den japanske havnebyen som ble kraftig bombet mot slutten av andre verdenskrig.
Søsknene Seita og Setsuko har mistet begge sine foreldre, og må etter hvert flykte fra hjemmet sitt for å prøve å finne mat. Men hvem vil vel hjelpe to nye munner å mette når de har nok med å brødfø sin egen familie?
Filmen starter med slutten, så vi vet hvordan det går med de to barna, men likevel sitter vi med et håp om at det skal gå bra når vi blir vitne til at Setsuko og Seita begynner å gi etter for sulten.
Grave of the Fireflies er en hjerteskjærende film som sitter i kroppen lenge etter at du har sett den. Filmen er vakker, men grusom, og får deg virkelig til å dvele over konsekvensene av et samfunn som vender seg bort fra mennesker som trenger hjelp.
– Marte
This War of Mine (2014)
Det er ikke bare film som kan fortelle tankevekkende historier om mennesker i nød, og som kan bidra til å gi en større forståelse for dem som er på flukt. Spillet This War of Mine fra 2014 er et godt eksempel på dette.
Virkeligheten er brutal. Krig og sivile lidelser metter nyhetsbildet på en slik måte at det er lett å ikke bry seg. This War of Mine henter krigens grufulle virkelighet tilbake til enkeltmennesket, til familiene som rammes, til oss som har det så varmt og godt i Norge.
Bryter du deg inn i et hus for å skaffe mat til den sultne familien din? Stjeler du medisinen til den gamle damen som ikke har så lenge å leve igjen fordi sønnen din trenger pillene mer? Tar du livet av den mannen som forsøkte å stoppe deg da du lette etter mat til den radmagre datteren din?
This War of Mine er ikke et spill om å være en soldat eller en helt, det er et spill om å være en overlevende som må leve i etterspillet av en krig.
– Rune
Dette er bare noen av våre anbefalinger. Det er kjempefint om du kan være med å gi tips til gode og viktige filmer om temaet i kommentarfeltet under artikkelen.
Se flere dokumentarer og spillefilmer om temaet i NRKs nettspiller her:
Drømmen om Europa (2015)
Norsk dokumentarserie om de dramatiske utslagene av europeisk grensepolitikk. Vi følger norsk politi på oppdrag ved Schengens utsatte yttergrenser, hvor presset mot Europa er enormt.
Lyden av tortur (2013)
Sveitsisk dokumentar. Europa stengte grensene sine i 2006. Siden har tusenvis av menneske flyktet gjennom Sinaiørkenen til Israel fra militærdiktaturet Eritrea. Mange blir kidnappet av beduiner.
Trikken til Auschwitz (2012)
Samuel Steinmann er den eneste gjenlevende av de norske jødene som 26. november 1942 ble sendt til Auschwitz. Dokumentaren av Elsa Kvamme er en tilbakereise der nåtid blandes med fortid, og hans beretninger med oppdatert historisk forskning.
Hva gjorde det mulig å segregere og utvise en ung gutt og en folkegruppe på grunn av etnisk opprinnelse? Og hvordan overlevde Sammy på tross av alt?