Guillermo Del Toro er en av de mest spennende regissørene når det gjelder visuell presentasjon, sett i filmer som Pans labyrint og Pacific Rim.
Han leverer lekre grøss i Crimson Peak, men har ikke helt den historien som trengs for å understøtte utseendet.
I stedet for å være et opprivende kjærlighetsdrama og spøkelseshistorie, blir dette en litt tom og hul fortelling som ikke berører så mye som den burde.
Filmen er likevel god, takket være latterlig vakkert foto, stilsikker regi og flinke skuespillere.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blir advart av spøkelse
Historien starter i USA helt på starten av 1900-tallet.
Rikmannsdatteren Edith (Mia Wasikowska) forelsker seg i en britisk gentleman, Thomas (Tom Hiddleston), som har ankommet landet sammen med søsteren Lucille (Jessica Chastain) for å finne investorer.
De blir gift og reiser til England og det øde godset Allerdale Hall, som har tilnavnet Crimson Peak.
Edith har imidlertid blitt advart mot å reise dit av et spøkelse, og hun skal snart finne ut hvorfor.
LES: Anmeldelsen av Pacific Rim
Filmen har en atmosfære som fra en god, gammeldags spøkelsesfilm, bare med moderne effekter og fortellerteknikk. Del Toro er en mester i å skape mørke stemninger med et slags romantisk slør over seg.
Og her står Allerdale Hall i sentrum, en enorm bygning midt ute på en øde slette som er av typen steder man lett kan se for seg hjemsøkes av både det ene og andre.
Rommene, trappene, korridorene og alt som skjer i dem er imponerende flott filmet av danske Dan Laustsen (for øvrig fotograf på den kommende norske filmen Løvekvinnen).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
For digitale spøkelser
Wasikowska er overbevisende som sterk, men sårbar og litt for godtroende heltinne, Hiddleston god som mørk sjarmør med hemmeligheter og Chastain iskald som slu og skruppelløs søster.
Det hemmelige spillet mellom dem er kanskje litt for lett å lese, og avsløringene som kommer i løpet av filmen er ikke særlig overraskende, bortsett fra for Wasikowskas figur.
Menneskene i denne historien omgis dessuten av og til av skapninger fra åndenes verden, og de er dessverre i overkant digitale og overdrevent fæle.
Men de gjør jobben, særlig i scener som skal få deg til å skvette. Jeg kan love at det fungerer!
LES: Anmeldelsen av Pans labyrint
Crimson Peak må berømmes for å være usedvanlig vakkert filmet, med stemningsskapende kontraster mellom lys og skygge, en sterk fargepalett og behagelig fravær av 3D.
Guillermo Del Toro gjør fremdeles en mesterlig jobb med alt det visuelle.
Bare en litt svak historie gjør at Crimson Peak må rangeres under hans beste filmer, men dette er så avgjort verdt et kinobesøk, spesielt om du elsker spøkelseshistorier.
