Hvis du digger den kleine humoren til Frank Hvam og Casper Christensen, er dette et hyggelig gjensyn med de to pinlighetsmagnetene.
Første penisvits kommer allerede noen sekunder ut i åpningsvignetten, og de lesser på med frisk nakenhet og tester definitivt grensene for hva et vennskap kan tåle av intimgrensebrudd og krenkende oppførsel.
Det er både barnslig, ufint og teit, men de klarer ikke å oppnå samme hakeslippeffekt som serien Klovn, og spillefilmen Klovn: The Movie gjorde på sitt beste.
Vi har blitt godt vant med særdeles grov humor fra den kanten, og når drøyhetskortet ikke har samme slagkraft som tidligere, så er det ikke nok som settes på spill i Klovn forever til at kinopublikummet rives med av historien.
Men figurene er fremdeles knallgode! Samspillet mellom Frank og Casper er filmens store styrke, og gjør dette til godt selskap for dem som setter pris på en enkel sexfiksert kameratkomedie.
ANMELDELSE: Klovn: The Movie – Tøyer grenser med sin usmakelige humor
Et avstandsforhold
Det er voksenlivets vennskap som utforskes, og forsøksvis blottstilles, i Klovn Forever.
Frank er godt i gang med det trauste familieliv. Han og Mia har fått barn nummer to, og hverdagen består av pappaperm, babysvømming, jogging med barnevogn og kjeft på hjemmebane.
Den lille kontakten Frank har med Casper er på kontorene til Gyldendal forlag. De to skal nemlig gi ut en vennskapsbok, en samtale mellom to gode kamerater.
Casper merker at han er marginalisert til statist i Franks nye liv. Tittelen er bestevenn, men realiteten er at han forsvinner i hverdagsstøyen. Så hvorfor føle seg som en outsider i «familieland» når en kan være den 47-år gamle kongen av singlelivet i Hollywood?
Levemannen selger huset og flytter. Frank oppdager savnet, og med bokmanuskriptet i hånden reiser han på USA-besøk for å berge vennskapet.
Klovn Forever byr på gjenkjennelighet og litt sårhet når den spiller ut hva som skjer når et gammelt vennskap sliter med å finne sin plass i hverdagen.
Men disse problemstillingene druknes stadig i nye skandaler og idiotiske påfunn. Og siden disse eskapadene stort sett kun er sentrerte rundt Frank og Casper, slutter jeg raskt å bekymre meg nevneverdig for konsekvensene. Det hele blir ganske ufarlig og forutsigbart med tanke på filmens spenningskurve.
Raus med forlegenheten
Om «øye for øye, tann for tann» er riktig bibelreferanse å ty til hvis noen ligger med din datter, kan definitivt diskuteres. Det som er sikkert er at Klovn-gjengens overhengende målsetting fremdeles er å sette både figurer og publikum i forlegenhet.
Først og fremst med sexforviklinger, men regissør Mikkel Nørgaard bruker også filmens blanding mellom fiksjonsunivers og virkelighet på fin måte.
Både Adam Levine, Isla Fisher og Nikolaj Coster-Waldau er innom og spiller seg selv. Best er sekvensene med en strålende opplagt Nikolaj, som pirker godt i Franks selvbilde.
Iben Hjejle gjentar også sin rolle som mor til Caspers nå 20-årige datter Cille (Simone Colling). Hennes skjermtid er kort, men særdeles effektiv som eksplosiv moralsk rettepenn for Frank og Caspers ugjerninger.
Klovn Forever mangler både den spente dramaturgien og den ekle punkteringskraften som kanoturen i Klovn: The Movie klarte å by på. Men Frank Hvam og Casper Christensen er gode komikere. Og de server skrønene sine med rik bakhistorie, detaljert kontekst og grafiske punchlines.
Mange av historiene er i sin enkleste form av velkjent rorbukvalitet, og filmen fungerer godt som en naturlig utvikling av den folkelige grovisen.
Hvis du er dipsonert, vil nok lattermusklene få en grei treningsøkt — med friske motiv som stående 69, vaginatrakt og historien om hva som skjedde da de to danskene skulle kjøpe seg hund i Los Angeles.
