Tilbake til fremtiden-trilogien er filmhistoriens mest kjente filmer om tidsreise. Den første filmen er en udiskutabel klassiker, men sett med dagens øyne, har nok oppfølgeren Tilbake til fremtiden II tapt seg når det gjelder produksjonsdesign, manus og skuespillerprestasjoner.
Likevel har filmen fortsatt stor underholdningsverdi. Filmskaperne Robert Zemeckis og Bob Gale har en fantasi som gjør deres fremtidsvisjon en fryd å se, også i dag.
Anmeldelse: «Back To The Future Trilogy» – En grenseløs fantasifest med fart, spenning og humor!
Og akkurat i dag har Tilbake til fremtiden-fans ventet på i 26 år. For onsdag 21. oktober 2015, klokka ett på halv fem i ettermiddag for å være nøyaktig (klokka 01:30 natt til torsdag norsk tid, for å være enda mer nøyaktig), kommer Marty McFly og «Doc» Brown til fremtiden!
For å finne ut av det, så undertegnede filmen sammen med vitenskapjournalist Erlend Lånke Solbu fra NRK Viten. For jeg har ikke peiling på hva som er vitenskapelig mulig og ikke, men det har han!
Snurr film!
– Okey, Erlend, da er er filmen i gang! Å, det er så gøy med flyvende biler! Da jeg så denne filmen for første gang som unge, var jeg sikker på at vi kom til å få det sånn etter år 2000.
– Ja, det er jo flyvende biler og sølvklær som er essensen av fremtida, skal vi tro Hollywood.
– Og det gjør seg jo veldig godt på film. Kjenner det hadde vært fryktelig kjedelig med en fremtidsfilm kun med vanlige kjøretøy.
– Haha, nei. Og nå har man jo fått sånne små, rare Segway-brett uten den stolpen, som ser superfuturistiske ut. Hands Free Segway heter det, og de ligner jo litt på hoverboards.
– Hoverboards! Det har nok vært mange ungers aller våteste drøm etter at de har sett denne filmen. Og her har de jo til en viss grad truffet blink, noe som ligner er på trappene.
– Men greit nok at vi har Segway-greier, men går det virkelig an med hoverboards på den måten vi ser det i filmen? Mener jeg har sett noe lignende på YouTube. En fyr som kjører skateboard uten hjul.
– Jepp, Hendo Hoverboard, blant annet – de har fått Kickstarter-hjelp til å produsere noe som ligner veldig på det Marty bruker. Men det er én viktig forskjell – de bruker ikke luftputeteknologi, men magnetisme.
Filmens hoverboard finnes ikke
– Å? Så det vi har i dag er på en måte fake hoverboards?
– Tja, de kan i teorien se ut som om de fungerer veldig likt. Problemet er bare at du er avhengig av å bruke det på underlag som er designa spesielt for akkurat dette – Hendo-brettene bruker metallplater for å frastøte magnetene under brettet. Magneter frastøtes for eksempel ikke veldig godt mot vann.
– Nei, og i filmen kjører jo Marty over vann! Men han mister fremdriften sin da.
– Med magnetiske hoverboards hadde du ikke bare mista fremdriften, du hadde ramla i vannet umiddelbart. Men hvis vi legger godviljen til kan vi jo forestille oss at de har lagt metallplater under veiene på et eller annet vis.
– Ja, det er sant. Men senere i filmen bruker jo Marty hoverboardet sitt i 1955. Regner med de ikke hadde metalliske veier den gangen. Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?
– Det hadde i så fall vært en godt skjult hemmelighet, og jeg kan ikke helt forestille meg hvorfor de skulle hatt det, med mindre de gjorde det i tilfelle en fyr skulle komme tilbake fra fremtida på et brett som trengte akkurat dét. Litt far fetched, muligens.
– Godt poeng. Så da kan vi kanskje si at ideen om hoverboards i fremtiden er et godt påfunn, men at gjennomføringen ikke er slik det er i virkeligheten?
– Jepp!
Futuristiske briller
– Kult. Men hva er egentlig greia med de sølvbrillene Doc. har på seg når han kjører bil? Er det en slags Google Glass, mon tro?
– Vi kan gjette at det er en innretning som gir ham tilgang på ulike data uten at han trenger å gløtte ned på instrumentpanelet – sånn som jagerflypiloter har på frontruta. Martys sønn og datter bruker jo et annet par futuristiske briller senere, og her har de jo truffet bra. Uten at vi skjønner nøyaktig hvordan brillene i filmen fungerer, vi vet vel strengt tatt bare at de kan se TV med dem, har vi jo fått både Google Glass og Oculus Rift, så de er definitivt inne på noe. Det er bare litt rart at «Doc» senere bruker en annen dings til å se gjennom og måle avstand, en oppgave man skulle tro var skreddersydd for brillene.
– Kanskje han bare har de for å være fancy. Som du sa så virker det som om ting i sølv var en stor del av slik de så for seg at fremtiden skulle være.
– Godt mulig, men er sølv moderne? Det vet du mer om enn meg.
– Tja, alt er jo lov i 2015! Men jeg vil ikke si det er veldig moderne nei. Bare se på den hjelmen barnebarnet til Biff har på seg her. Det er ingen som går rundt med slike hjelmer i dag.
– Han virker i utgangspunktet ikke som en utprega hjelmaktig fyr heller, stussa litt på akkurat den.
– Enig. Og klærne er generelt ganske rare. De folka her er som tatt rett ut av Mad Max-filmene.
– Lillesøstra mi kunne nok ha brukt Martys caps sånn omtrent i 1994.
– Ja, akkurat den capsen er ikke veldig Mad Max. Litt for fargerik. Men tror faktisk jeg hadde noe lignende selv på 90-tallet. Når det gjelder den, så de kanskje ikke langt nok frem på motefronten, rett og slett.
-
- Barnebarnet til Biff, Martys erkefiende, er moteriktig antrukket med sølvhjelm. (Foto: Universal Pictures).
High tech-klær
– Det er ikke bare stilen på klærne som er annerledes da, de har også putta inn én og annen spesiell funksjon.
– Ja, hva er greia med at Stephen Hawking bor i klærne deres? Jakka til Marty snakker akkurat som Hawking, og snakkende klær har vi ikke i dag.
– De så for seg at vi skulle kommunisere verbalt med datamaskiner, og der fikk de jo rett. De skjønte bare ikke at datastemmene kom til å utvikle seg litt. Hawking bruker jo fortsatt den datastemmen han fikk i 1985, skal vi tro ryktene.
– Åja! Så han har blitt så vant med den stemmen at han ikke vil oppgradere?
– Jepp, multihandikappa genier kan være litt av noen stabeiser.
– Hehehe, men tilbake til det med klærne. Vi har vel ikke klær som snakker og som tilpasser seg kroppen din automatisk i dag?
Sko som snører seg selv
– Klær snakker ikke av seg selv, det kan vi være enige om. Men det ville jo ikke vært noe problem å implementere en liten datamaskin med stemmesensor i et klesplagg sånn at du kan kommunisere på samme måte som du gjør med for eksempel Siri på iPhone. Det der med å tilpasse seg automatisk etter størrelsen på kroppen på den måten Martys jakke gjør i filmen har jeg ikke hørt om. Men smartwear er jo veldig i tiden, klær som inneholder sensorer som kan måle forskjellige kroppsfunksjoner, også temperatur. Men jeg har ikke hørt om klær som føner seg selv, da er det greiere med klær i et stoff som tørker fort, eller er insatt med superhydrofobisk materiale som gjør at de ikke blir våte i utgangspunktet. Skoene, derimot – de eksisterer faktisk.
– Ja, Power laces! Det er jeg sikker på at jeg har sett en reklame for!
– Jepp, her har du et godt eksempel på at livet etteraper kunsten. Nike har lagd en variant, i 2011, med små motorer som automatisk strammer lissene etter foten. Og nå kommer det en ny modell Nike SB Eric Koston Mid «McFly».
– Så utrolig kult. Vurderer å ordne meg noen sånne selv, altså! De ser jo veldig stilige ut.
– Der får vi bare være enig om å være uenig.
-
- Hoverboard og sko som snører seg selv er standard i 2015, skal vi tro Tilbake til fremtiden 2. (Foto: Universal Pictures).
Nettbrett, videosamtaler og sakte-TV
– Det kan forresten se ut som om de har truffet blink med noe som ligner på et nettbrett. Det er litt artig hvis de har forutsett dét, men ikke det vi kan argumentere for at er den nyvinninga som i størst grad har prega livene våre de siste fem åra – smarttelefonen. Nå kan det jo hende at nettbrettet har de fleste smarttelefonfunksjonene, men det er for svært til å puttes i en vanlig bukselomme.
– Jepp, absolutt. Det overdrives jo litt – Martys sønn slår målretta på åtte skjermer parallelt, men det at de treffer såpass godt på at veldig mange i 2015 har gjort seg avhengig av masse info/underholdning samtidig er egentlig ganske imponerende.
– Jeg lurer forresten på om det er Tilbake til fremtiden II som har inspirert til NRKs sakte-TV!
– Ja – foran vinduene har de skjermer med Scenery Channel – «vakker utsikt døgnet rundt». Egentlig litt ufint av NRK å ikke kreditere Hurtigruta-idéen til Robert Zemeckis.
– Haha, enig. Der er det noen som har stjælt, rett og slett. Men du, den videosekvensen fremtids-Marty har med sjefen sin – den var så naturlig for meg at jeg ikke tenkte over at det sikkert var futuristisk i 1985, eller i 89, da filmen kom ut.
– Samme her. Så forresten plutselig at han prata med Flea fra Red Hot Chili Peppers, da skvatt jeg litt. Det er riktignok sjelden jeg bruker 85-tommere til videosamtaler, men der traff de også godt. Det samme kan vi ikke si om den påfølgende faxen.
– Haha, nei! Det er veldig søtt egentlig. Fax var tydeligvis så imponerende på 80-tallet, at de ikke kunne tenke seg at det kunne komme noe annet som kunne utfordre teknologien. En faxmaskin i hvert rom, altså. Gøy.
– Ikke bare en i hvert rom, Marty får to You’re fired-faxer bare på sitt kontor. Ikke ser det ut som printeroppløsninga har blitt særlig bedre siden 1985 heller. Det er kanskje filmens mest komiske fremtidsspådom.
Fingeravtrykkleser og droner
– Helt enig. Veldig morsomt. Men hjemme hos Marty så har de også litt andre fancy greier. Som for eksempel fingeravtrykkleser for å komme inn døra. Det er det sikkert noen rike folk som har i dag!
– Ja, de betaler også med fingeravtrykk. Akkurat når det gjelder fingeravtrykk-scanning er det ikke teknologien som stopper oss, det brukes jo også til å åpne telefoner, for eksempel. Her er det vel heller overvåkningsaspektet som bremser utviklinga.
– Ja, tror ikke jeg har lyst til å betale på butikken med fingeravtrykket mitt.
– Og det er du ikke alene om. Men har du lyst til å fly rundt opp-ned hvis du har vondt i ryggen? Det gjorde gamlefar McFly.
– For det er tydeligvis slik man fikser vond rygg i 2015. Med en svevegreie, som holder deg opp ned. Der kan vil vel konstatere at filmskaperne har tatt fullstendig feil?
– Akkurat der tror jeg ikke de prøvde engang. Apropos svevegreier – de bomma også på at droner lufter hunden for deg, selv om de traff på at droner har blitt et forholdsvis hverdagslig syn i 2015.
– Det hadde jo sikkert vært en god idé for late eiere, som ikke egentlig fortjener å ha dyr. Men mitt tips er at den bikkja bare hadde stikki av om en drone hadde prøvd å gå tur med den.
– Mulig de har avla tungt på ekstremt lydige hunder i 30 år.
– Kanskje, men det er i hvert fall et element som ikke stemmer med virkeligheten. Men hva med frysetørret pizza du kan rehydrere på et øyeblikk? Har vi det?
– Nei, rehydrering av bittesmå pizzaer som blir store har jeg sett lite til. Og konseptet med frysetørra turmat hadde de den gangen og, de har nok bare sett for seg at det kunne bre litt mer om seg.
– Det hadde vært veldig praktisk da. Tenk så mye pizza man hadde fått plass til i fryseren!
CD-platens død
– Dream big, Marte! Vi er ikke i 2015 så lenge i filmen, kanskje bare tjue minutter. Men de tjue minuttene er spekka med små detaljer, jeg ramser bare opp noen vi ikke har prata om.
– Kjør på!
– Ved søppeldunkene i starten av filmen står det kassevis med CDer og laserdiscer. De traff bra på CD-platas død, men var litt mer unøyaktig på laserdiscen som jo var på markedet i omtrent en halvtime. Hologrammene dukker bare opp – tilsynelatende ut av intet – på gata. Nei. Haisommer 19 går på kino – nei der også. Michael Jackson lever, det er hvertfall feil så vidt jeg har registrert.
– Hvis ikke han lever på den øya med Elvis og Hitler da, så klart.
– Ja, de særdeles lite lærde strides jo akkurat der. I tillegg kommer de Mad Max-aktige vestene med et knappesystem for å lage ulike dyrelyder, og utbrettbare balltre er standard. En av mine favoritter er at vi ikke har bokomslag i og med at alt papir er støvavstøtende. Og kvitteringer er selvfølgelig trykka på blå cellofan.
– Også må vi ikke glemme at den hippeste moten i 2015, er å gå med to slips på én gang.
– Ja, det parallellslipset er nok til at jeg, som ihuga slipshater, ser på Back to the Future-varianten av 2015 som mørk og dystopisk. Sånn i utgangspunktet har de kanskje truffet bedre på teknologispådommene enn på estetikken. Det er jo ikke akkurat tung fremtidsosialrealisme vi snakker om, jeg tror nok kanskje ikke filmskaperne trodde fullt og helt på at det ikke lenger finnes advokater i 2015, for eksempel.
Hvordan er verden i 2045?
– Men hvordan hadde vi lagd filmen i dag, hvis det hadde vært 2045 som skulle blitt portrettert?
– Oi, det er vanskelig å svare på, men jeg tror at vi ville tatt utgangspunkt i teknologi som allerede eksisterer, eller som vitenskapsfolk tror er på vei. Så vi hadde kanskje gått litt grundigere til verks enn filmskaperne har gjort her. Hva tror du?
– Jeg tror hvertfall ikke at de mange fax-maskinene kommer tilbake. Sånn rent teknomessig lurer jeg på om vi kommer til å fortsette å samle så mange funksjoner som mulig i telefonene våre, eller om vi spesialiserer dingsene mer. Pluss at jeg håper og tror at vi i 2045 besøker en verden der mennesker har gått på Mars, det blir spennende å se i hvor stor grad den teknologiske utviklinga et eventuelt Mars-kappløp vil føre med seg kommer mannen i gata til gode. Flyvende biler i 2045 har jeg fortsatt ikke tro på, håper vel heller på litt færre biler.
– Joa, færre biler er jo bra det. Men du, hvis folk kommer med sine spådommer for 2045 i kommentarfeltet, så kan vi kanskje komme tilbake med en lignende artikkel om 30 år?
– Jeg stiller opp, gitt at jeg klarer å holde meg i live til jeg blir 65.
– Kult! Da satser vi på det. Og jeg holder fortsatt en knapp på flyvende biler.