Det er en klassisk mafiahistorie som fortelles i den italienske filmen Sorte sjeler (Anime nere), på Gioacchino Criacos roman med samme navn, men regissør Francesco Munzi har ikke den glorifiserte tilnærmingen til mafiakulturen som vi ofte ser i filmer i sjangeren.
Sorte sjeler er en dempet film som viser hvilken ødeleggende posisjon mafiavirksomhet kan ha i småsamfunn der mafien styrer med hard hånd.
Filmen er fullstendig fri for enhver form for forheligelse av mafiaen, og tilbake står en naken og skarp fortelling om en families kamp for å ikke gå til grunne.
Anmeldelse: «The Godfather Collection» – En episk saga
Respekt, ære og hevn
Luciano er geitebonde på landsbygda i Calabria i Sør-Italia. Han ønsker å holde seg langt unna familiebedriften drevet av hans to yngre brødre Luigi (Marco Leonardi) og Rocco (Peppino Mazzotta). Familien tilhører nemlig ‘Ndrangheta-mafiaen, og smugler og distribuerer kokain i stor skala.
Lucianos sønn Leo (Giuseppe Fumo) synes imidlertid kokain og penger er mer spennende enn livet som gjeter, og idoliserer sin karismatiske onkel Rocco.
Når Leo skyter inn vinduene på baren til en rivaliserende familie for å sette seg i respekt, blåser han liv i en gammel feide og setter familiens ære på spill. Snart blir det umulig for Luciano å ikke bli dratt inn i dramaet, og konsekvensene for ham og familien blir store og overraskende.
https://www.youtube.com/watch?v=D5gUDIIe67Y
Strålende skuespill
Sorte sjeler er en serdeles velspilt film. Alle skuespillerne er gode, men Fabrizio Ferracane er enestående i rollen som den nøkterne Luciano.
Han spiller den gamle geitebonden med en stoisk ro, noe som gjør det ekstra virkningsfullt når besinnelsen til slutt ryker.
Anna Ferruzzo er også svært god i rollen som Lucianos kone Antonia. Hun har ikke mange replikker, men hennes rolige rolletolkning er et strålende eksempel på hvordan et blikk kan si mer enn tusen ord.
Filmens manus er saktegående og noen vil kanskje mene det gjør filmen langtekkelig. At regissør Munzi tar seg tid til å dvele ved små detaljer som et flakkende blikk her, en ekstra lang stillhet der, gir oss imidlertid et godt og nødvendig innblikk i rollefigurenes sinn.
Tankevekkende drama
Sorte sjeler er en sterk skildring av hvordan den italienske mafiaen ikke bare er en kriminell virksomhet, men også en del av selve kulturen og samfunnsordenen.
Frykt, lojalitet og splittelse – feiden mellom de to familiene påvirker ikke bare dem, men hele landsbyen de bor i.
På tross av en klassisk mafiafortelling, blir Francesco Munzis film dermed et annerledes mafiadrama som er tankevekkende snarere enn underholdende, som gjør inntrykk og som sitter igjen i kroppen etterpå.
