En gal franskmanns ville idé om å gå på line mellom tvillingtårnene i World Trade Center i New York skildres i en morsom og hyggelig film fra regissør Robert Zemeckis.
The Walk er gjennomsyret av en litt for søtladen nostalgi, av og til bittersøt, men filmen er også ganske bisarr og hadde vært vanskelig å tro på, hadde det ikke vært for det faktum at dette faktisk skjedde på ordentlig i 1974.
Det er en slags kjærlighetserklæring til to skyskrapere som ikke finnes lenger og til en antatt mer naiv og uskyldig fortid. Filmen treffer ikke like godt hele veien, men kan trygt kalles høytsvevende underholdning!
Ekstrem høydeopplevelse
Philippe Petit (Joseph Gordon-Levitt) forteller selv sin historie fra toppen av Frihetsgudinnen, med Manhattan og World Trade Center i bakgrunnen.
Vi får tilbakeblikk til hans spede begynnelse som linekunstner i Frankrike, der han blir trent av veteranen Papa Rudy (Ben Kingsley).
Så får han idéen til å gå på line mellom de ennå uferdige tårnene i World Trade Center, og tar med seg kjæresten Annie (Charlotte Le Bon) og et par franske venner til USA for å gjennomføre galskapen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Denne historien er allerede fortalt i den ypperlige dokumentarfilmen Man On Wire, som ble belønnet med en Oscarpris i 2008.
Men til tross for alle sine kvaliteter, manglet den én vesentlig ting. Det ble nemlig ikke gjort noen filmopptak av selve klimakset.
Det er selvsagt her The Walk har sin store mulighet til å skinne, og Phillipes vågestykke skildres fra alle mulige og umulige vinkler i svimlende 3D.
Høydeopplevelsen er ekstrem, og gjør at det kiler godt både her og der.
LES: Anmeldelsen av Man On Wire
Glansbildet eventyr
Det er ingen avsløring at spaserturen faktisk finner sted. Dette er en velkjent historisk hendelse, og brukt i all reklame for filmen.
Men opptakten til den er full av vittige og underholdende situasjoner. Hvordan Philippe og hans team planla og gjennomførte aksjonen i tårnene er nesten for utrolig til å være sant, bare at det er det.
Katt og mus-leken med politi og vaktmannskap er nesten like interessant som selve målet for operasjonen. Historien gir oss også et rørende gjensyn med tvillingtårnene, som er troverdig gjenskapt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Robert Zemeckis har valgt en fortellerstil der dette presenteres som et glansbildet eventyr, med litt fransk nostalgi a la Den fabelaktige Amélie blandet med Martin Scorseses Hugo, der Ben Kingsley også spilte en rolle.
Jeg er ikke helt sikker på om dette er den beste måten å fortelle denne historien på. Det gjør at den fjerner seg fra virkeligheten og får historien til å virke som ren fantasi.
Jeg hadde foretrukket en mer virkelighetsnær skildring av New York anno 1974 og av menneskene i teamet rundt Philippe Petit. Men filmens høytsvevende klimaks er absolutt verdt å oppleve!
