Burnt er en kokkefilm med sløve kniver. Det starter dårlig med en fortellerstemme som forklarer hele premisset for historien, noe som er allment kjent som et tegn på slapp historiefortelling.
Regissør John Wells må ha glemt regelen «Show, don’t tell». Det er ingenting i voice over’en som publikum ikke kan forstå selv senere i filmen.
Bradley Cooper leser da også inn disse replikkene med minimalt engasjement. Han vet at dette er bullshit.
Det setter tonen for en film som har noen gode elementer, men mangler det viktigste, en hovedperson å bry seg om. Cooper spiller nemlig en ufyselig fyr med psykopatiske trekk.
LES: Anmeldelsen av Mesterkokken
Sikter mot tre stjerner
Superkokken Adam Jones (Bradley Cooper) har hatt en lengre pause fra restaurantbransjen etter en fadese i Paris.
Nå drar han til London, der han overtar kjøkkenet på restauranten til sin gamle venn og hovmester Tony (Daniel Brühl).
De samler et mannskap bestående av både nye og gamle kokkekollegaer, og sikter seg inn mot den tredje stjerna i Michelin-guiden.
Men konkurransen er knallhard, og Adam innhentes av sin egen fortid.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Maten i filmen er vakkert komponert og anrettet av mesterkokken Marcus Waering. Scenene der rettene kokkeleres, er kjappe, energiske og fulle av fres.
Kokkenes arbeidsklima skildres som et beinhardt kappløp mot klokka, med Adam Jones som nådeløs teamleder.
Jeg har ikke kunnskap om dette er en troverdig fremstilling av et tre-stjerners kjøkken, men Adam Jones fremstår som en satan uten sosiale antenner, og vil sannsynligvis virke mer avskrekkende enn tiltrekkende på potensielle småkokker.
Men det kan ikke underslås at kjøkkensekvensene har en vitalitet som resten av filmen mangler.
LES: Anmeldelsen av Chef
Slapp kjærlighetshistorie
Adams forhistorie er en litt diffus blanding av ung dårskap og galopperende narkobruk.
Nåtidslinja preges av en uinteressant konkurranse med en annen mesterkokk (James McAvoy), og en slapp kjærlighetshistorie mellom Adam og kokken Helene, spilt av Sienna Miller.
Cooper og Miller spilte også mot hverandre i American Sniper, som ble innspilt bare noen måneder før denne. Der spilte Cooper en Navy S.E.A.L. Kanskje er det derfor han fremstår alt for bøff og veltrent for rollen i Burnt?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen må finne seg i å bli sammenlignet med Jon Favreaus Chef, en humørperle om kokken som går tilbake til sine røtter etter et nederlag. Adam Jones velger motsatt taktikk, men det er dessverre lite glede å spore i Burnt.
Samme hvilket resultat historien gir, så må man spørre seg hvorfor disse figurene egentlig gidder gjøre det de gjør. Filmen greier ikke å formidle kjærligheten og lidenskapen for mat som jeg antar man må ha for å lykkes på dette nivået.
Coopers stjernestatus tar nok ikke skade av denne filmen, men det er vanskelig å knytte bånd til figuren han spiller her, og det er vanskelig å tro fullt og helt på historien som serveres.
