En uke med Fallout 4 har gått. En uke tilbrakt i et postapokalyptisk univers der radioaktive mutanter og monstre kan angripe når som helst, der du må samle søppel for å overleve, der du gjør det du kan for å hjelpe andre overlevende – eller ikke. Alt mens herlig femtitallsmusikk strømmer fra gamle radioer gjemt i ruinene av sivilisasjonen som en gang var.
Jeg tror du må lete lenge etter et spill som er mer underholdende enn Bethesdas postapokalyptiske actionrollespill. En uke med Fallout 4 har gått, og i løpet av den uken har jeg innsett en ting – dette er det beste spillet jeg har spilt på lenge
Anmeldelse: «Fallout Shelter» – Mangler den gode historien og dybden spillserien er kjent for
Året er 2287 – verden har gått under
Fallout-serien utspiller seg i en alternativ virkelighet der den amerikanske femtitallsestetikken har blitt med inn i fremtiden.
I år 2077 utslettet USA og Kina den moderne sivilisasjonen i en kortvarig, men ødeleggende atomkrig. Nå, 210 år senere, våkner du opp fra nedfrosset tilstand i et bomberom i utkanten av Boston, der du søkte tilflukt da atombombene smalt.
Det er en annen verden du våkner opp til, en ødemark der den radioaktive strålingen har ført til muteringer hos mennesker og dyr. Farlige mutantmonstre, zombielignende skapninger og onde maskiner befolker «Wasteland», der det som er igjen av menneskelig sivilisasjon klamrer seg fast.
Her skal altså du overleve.
Søppel er gull!
For å klare det trenger du allierte, du trenger våpen, du trenger ressurser og du trenger en base.
I starten av spillet finner du frem til det som er igjen av hjemplassen din Sanctuary Hills, som nå er en del av området kalt The Commonwealth. I de gamle ruinene kan du bygge et tilholdssted for deg og dine allierte. Og i ekte postapokalyptisk stil bruker du søppel til å bygge den.
Fallout 4 har en stor spillverden du kan utforske, og omtrent alt du finner av søppel – enten det er gamle hermetikkbokser, kaffekopper eller brannslukningsaparater – kan destrueres og deretter brukes som materialer til ditt nye hjem.
Man skulle kanskje ikke tro at det å vandre rundt og plukke søppel er så fryktelig morsomt, men som den hamstreren jeg er elsker jeg at jeg kan plukke opp alt jeg finner, og attpåtil bruke det til noe fornuftig etterpå. Jeg har brukt timevis på timevis på å saumfare spillverdenen for alt jeg kan finne av brukbart rask, slik at jeg kan bygge basen min slik jeg vil ha den.
Selve konstruksjonen av tilholdsstedet ditt kan være vanskelig i starten, for konstruksjonsverktøyet er litt knotete. Jeg klønet mye med å få ting på plass akkurat der jeg ville ha det.
Men, for en som synes byggefasen av Sims-spillene er det morsomste, så appellerer det likevel sterkt til mine kreative og organisatoriske evner. Interiørarkitekt i en postapokalyptisk verden? That’s me!
Etter hvert snubler du også over andre bosettinger, og hvis du velger å hjelpe dem kan du også bruke ressursene dine for å gjøre disse bedre i tillegg. Du kan forresten også velge å drite i menneskene du møter som trenger hjelp. Du kan være frekk mot dem og stjele fra dem – alt er opp til deg.
Anmeldelse: «Mad Max» – Postapokalyptisk action for alle med sans for never og nitro
Utrolig mye å utforske
Det er en hovedhistorie i Fallout 4, som blant annet innebærer jakten på din bortkomne sønn som var i bunkeren sammen med deg. Historien er spennende, men det er likevel ikke den som er det viktigste med spillet.
Historieoppdragene har som formål å bringe deg videre til neste område av spillverdenen, og det er bra, for det er fort å glemme seg bort i den lille biten av kartet du befinner deg akkurat nå. Det er så mye å utforske!
Hvis ikke handlingen hadde sendt meg videre, hadde jeg fortsatt gått med nesa ned i jorda for å oppdage hver eneste, minste lille krik og krok av det første området jeg kom til. For med spillets retrofuturistiske og postapokalyptiske produksjonsdesign er disse krikene og krokene en fryd å utforske. Gjerne med sprakende femtitallsmusikk fra gamle radioer som lydspor.
Stilig action
Nå har det vært mye snakk om utforskning og innsamling av søppel, men det er ikke bare det Fallout 4 dreier seg om. Spillet har selvfølgelig sin dose med action også, for Wasteland er full av farer du må hamle opp med.
Etter hvert får du et stort arsenal av våpen til rådighet som du kan modifisere og oppgradere, du har den kraftige power armour-drakten din som du også kan fikse og trikse med, og siden dette er et Fallout-spill har du den elektroniske duppedingsen Pip-Boy på armen i tillegg. En assistent som holder styr på alt du har i lommene dine, hvor i verden du befinner deg og hvilke oppgraderinger du har til rådighet.
I kampsekvenser kan du aktivere Vault-Tec-Assisted Targeting System (V.A.T.S), en «bullet time»-funksjon som hjelper deg å finne det målet på fienden som er enklest å treffe. Her kan du også utløse ekstra kraftige skudd, som må lades opp mellom hver gang.
Når du treffer skikkelig bra utløses små sekvenser i sakte film der lemmer fyker og blodet spruter. Det er brutalt, men kult. Akkurat slik det skal være i et slikt spill.
Mye smårusk
Til tross for fantastisk produksjonsdesign som setter den rette stemningen, er ikke Fallout 4 det peneste spillet i år. Grafikken kan ikke måle seg med det vi ser i spill som for eksempel Metal Gear Solid: Phantom Pain eller Rise of the Tomb Raider.
Bildefrekvensen er ikke alltid optimal og bildet hakker derfor noe av og til. Og her kommer vi til et poeng vi må snakke om – det er en del småfeil i Fallout 4.
Det kan være en figur som forsvinner i det du skyter på den, før blodspruten plutselig dukker opp og de eksploderende lemmene deretter popper tilbake. Det kan være at du ikke får opp Pip- Boy-menyen før du har trykket deg inn og ut av pausemenyen først. Det kan være at figuren din plutselig nekter å gå fremover, men heller beveger seg sidelengs, selv om du dytter spaken i riktig retning.
På Facebook er om dagen så jeg noen som skrev at hadde det vært Ubisoft og ikke Bethesda som sto bak Fallout 4, så hadde helvete brutt løs. Godt observert. Hylekoret hadde stemt i: «Hvordan kan de lansere et spill med så mange bugs»?! Ja, hvordan kan de egentlig det?
En fordømt bra spillopplevelse
Svaret er at Bethesda slipper unna med fordi det er så åpenbart at Fallout 4 er bygget med en kjærlighet for spillmediet, med et genuint ønske om å skape en fordømt bra spillopplevelse for deg og meg.
Og akkurat det har de klart. Fallout 4 er rett og slett så bra at det ikke gjør så mye at det er litt smårusk her og der.
Det er et spill du ikke klarer å legge fra deg før du absolutt må, som får en hel dag i spillverdenen til å gå på et blunk. Hjemme hos undertegnede kommer det til å bli krangling med mannen om TV’n i lang tid fremover. Ikke fordi en av oss faktisk vil se på TV, men fordi begge vil spille Fallout 4.
Les også: «The Elder Scrolls V: Skyrim» – Den virkelige verden er oppskrytt!
Spillet ble testet på Xbox One.
Hva synes du om «Fallout 4»? Si din mening om spillet i kommentarfeltet!
