Interessante ting kan skje når gamle synder kommer til overflaten. Det gjør det i Kjersti G. Steinsbøs solide regidebut, Hevn.
Hun har også skrevet manuset til filmen, fritt etter Ingvar Ambjørnsens roman Dukken i taket. Resultatet er et ganske spennende drama, der skjulte sannheter lokkes frem i et psykologisk spill, med potensielt ødeleggende konsekvenser.
Mye er bra, bare enkelte scener har litt haltende dialog og flyt, uten at det virker ødeleggende. Hevn er en veldreid film med overbevisende hovedrolleinnehavere i en historie som gjør meg nysgjerrig.
LES: Anmeldelsen av James Bond: Spectre
Setter i gang slu prosess
Rebekka (Siren Jørgensen) kommer til ei idyllisk vestlandsbygd under falskt navn.
Hun sier at hun kommer fra et reisemagasin og vil intervjue hotelleieren Morten (Frode Winther) og kona Nina (Maria Bock).
Men det skal vise seg at hun egentlig ønsker et oppgjør på grunn av noe som hendte for lenge siden, og setter i gang en slu prosess for å ødelegge idyllen og oppnå en form for rettferdighet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Innledningsvis forstår vi at Rebekka har en brå handling i tankene, men muligheten forsvinner. Det er like greit, for jeg vet ikke om jeg er helt overbevist over denne situasjonen.
Etter den første natten endrer hun taktikk til noe som er mer interessant.
Det oppstår en spennende dynamikk, ikke bare mellom Rebekka, Morten og Nina, men også med stedets pubdriver Bimbo (Anders Baasmo Christiansen), legen Ivar (Trond Espen Seim) og stedets problembarn, Maya (Helene Bergsholm).
Sorg og raseri
Det som gjør historien spennende, er at Rebekka beveger seg i en gråsone, som gjør min medfølelse vekslende.
Hun tyr til handlinger som står i fare for å bryte publikums bånd til henne, men i neste øyeblikk er det en annen som gjør verre ting.
Det er åpenbart hvem som fortjener det moralske overtaket i denne historien, men det kan av og til være vanskelig å holde på det.
Siren Jørgensen spiller godt i hovedrollen, der en kombinasjon av sorg og raseri kamufleres, men alltid truer med å bryte gjennom fasaden.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jeg imponeres også av Frode Winthers rolle som Morten, som fremstår som vellykket og bunnsolid, men har en personlighet med mørke understrømmer som nå blir tvunget frem i lyset.
Winther får godt frem dualiteten i denne figuren, mens flinke Maria Bock på mange måter spiller den mest tragiske personen i dette galleriet.
Nina er nemlig lenge i en tilstand av fornektelse, men må gradvis ta inn over seg ubehagelige realiteter.
LES: Anmeldelsen av Mistress America
Noen småroller kunne muligens vært bedre besatt, for enkelte mindre sekvenser snubler litt. Men det ødelegger ikke inntrykket av at Hevn er en lovende spillefilmdebut fra Kjersti G. Steinsbø.
Ved siden av sitt eget velskrevne manus, har hun blant annet nytt godt av Anna Mykings fortreffelige foto og Jon Endre Mørks presise klipping.
Selv om filmen er innspilt i fantastiske fjordomgivelser på Vestlandet, snakker vi kanskje ikke om den nye Bølgen rent publikumsmessig, men Hevn har absolutt nok av kvaliteter til å fortjene hederlige besøkstall på kino.
