Julekongen ble en stor suksess som julekalender på NRK i 2012. Det er ingen grunn til å tro at filmen Julekongen – Full rustning ikke blir det.
De samme fine figurene opererer i det samme morsomme universet i en historie som bygger videre på seriens spenningsmomenter.
Filmversjonen sliter av og til med å breie seg skikkelig ut i storformatet, blant annet er tempoet litt lavt og skuespillet litt stivt.
Men småbarnsfamiliene vil hygge seg med Julekongen – Full rustning, selv om man ikke kan regne med å bli spesielt utfordret av innholdet.
LES: Anmeldelsen av Jem and the Holograms
Portalen åpnes på ny
Tre år har gått siden hendelsene i Ridderdalen. Portalen er stengt, men så finner slemme Snerk (Kyrre Hellum) Julekongens magiske rustning, som gjør at han kan herske over Ridderdalen.
Bare den ene hansken mangler og Snerk forsøker å stjele den fra dronning Eiril (Emma Rebecca Storvik), men hun ramler gjennom portalen til vår verden og havner på sykehus i koma.
Kevin (Vetle Qvenild Werring) drar tilbake til Ridderdalen for å finne ut hva som har skjedd der.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Denne gangen fortelles det meste av historien gjennom Kevins søster Mira (Stella Stenman), som nå er i en mer passende alder i forhold til målgruppa enn Kevin, som har blitt ungdom.
Stella Stenman sjarmerer seg gjennom historien, Vetle Qvenild Werrings Kevin har blitt litt mer stille og inneslutta i takt med alderen, mens Snerk er fremdeles slem på en ganske ufarlig måte i Kyrre Hellums skikkelse.
LES: Anmeldelsen av Hevn
Kunne ha sprudlet mer
Bjarte Tjøstheim får spille to morsomme roller. En som den noe tafatte faren Anton og en som den barske politimannen Roy, som Antons kone Sara (Tone Beate Mostraum) kanskje er litt for glad i å jobbe med.
Figurene holder fremdeles ganske godt, men noe av skuespillet mangler sprut og energi.
Det er som noe holder dem tilbake, og ikke vet jeg om det er bevisst eller ubevisst, men persongalleriet kunne med fordel ha sprudlet mer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmens skala er storslått, med flott scenografi, fine kostymer og majestetiske Ridderdal-scener som er skutt ved Kost Castle i Tsjekkia.
Men folkelivet er noe begrenset, effektene er milde og mange av de samme oppsettene går igjen. Slik må det kanskje være når det skal lages litt for stor film for litt for lite penger.
Likevel er ikke dette viktige poenger for de som filmen i første rekke er ment for.
Regissør Thale Persen og staben har prestert en fin familiefilm som vil treffe et takknemlig publikum på kino. Julekongen – Full rustning er god nok til det.
