Den japanske regissøren Hirokazu Kore-eda er kjent for sine stille, rolige og kontemplative filmer om familiebånd.
Etter Still Walking og Som far så sønn kommer nå Søstre, en skildring av forholdet mellom fire forskjellige familiemedlemmer under samme tak.
Filmen er fri for store konflikter, høylytte oppgjør og dramatiske begivenheter og kunne lett blitt dørgende kjedelig.
Men Hirokazu Kore-eda luller oss inn i en behagelig atmosfære der dynamikken mellom søstrene er det som holder filmen sammen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Halvsøster flytter inn
Historien er alt annet enn utfordrende. Tre søstre, Sachi (Haruka Ayase), Yoshino (Masami Nagasawa) og Chika (Kaho), bor sammen i byen Kamakura.
Så dør faren, som de ikke har sett på 15 år, etter at han forlot dem og stiftet ny familie.
I begravelsen blir de kjent med sin unge halvsøster Suzu (Suzu Hirose), som nå er foreldreløs. De inviterer henne til å flytte inn i huset deres, og det går helt greit.
LES: Anmeldelsen av Som far, så sønn
Søstre er altså så godt som bekymringsfri og problemløs.
Her er hovedsaken å observere de tre søstrenes interaksjon med hverandre, og hvordan de påvirkes av sin yngre halvsøsters inntog, samtidig som vi ser hvordan hun blomstrer i sine nye omgivelser.
Det finnes aspekter ved historien som gir grobunn for emosjonelle utbrudd, men de holdes boblende under overflaten. Og når det en gang innimellom oppstår noe som ligner en konfrontasjon, så dør det hen raskt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hverdagslige utfordringer
Og slik går no dagan. Det skjer kanskje ikke så mye i Søstre, annet en hverdagslige utfordringer innen jobb, skole, kjærlighet, mat, drikke og fremtidsutsikter.
Filmens største kvalitet er den sympatiske skildringen av søsterskap, der kjærlighet, lojalitet og vennskap er viktige ingredienser.
Hirokazu Kore-eda har laget en feelgood-film som har en avslappende effekt på publikum. I en tid der «alt» skal eksplodere i 3D, kan Søstre være en kjærkommen avveksling.
