Kinoåret 2015 har vært temmelig blockbustertungt, med sterke innslag fra både Star Wars-, James Bond-, Jurrasic Park- og Fast and Furious-universene.
Vi har opplevd noen nydelige animasjonsfilmer og har sett norske filmer gjøre suksess både på hjemmebane og på den franske rivieraen.
Og så har musikkfilmene virkelig gjort seg bemerket på kinoen i år. Både godbiter basert på virkeligheten, som Straight Outta Compton og Cobain: Montage of Heck, og rene fiksjonsfilmer som Whiplash.
Det er selvsagt ikke plass til alle de gode filmene fra 2015 på vår toppliste, men her får du toppen av kransekaka – de absolutt aller beste filmene fra 2015!
Vi i Filmpolitiet vil gjerne høre din mening – sett opp din egen toppliste i kommentarfeltet nederst!
Carol
BIRGER VESTMO: Forbudt kjærlighet mellom to kvinner skildres elegant og sofistikert i Carol av regissør Todd Haynes, med solide prestasjoner fra Cate Blanchett og Rooney Mara i hovedrollene.
Filmen går ikke etter de store emosjonelle toppene, men holder figurenes indre og ytre kamp på et sobert nivå, understøttet av filmens utsøkte sans for tid og rom.
Carol er en fryd å se på kino. Ed Lachmans fotografi er mesterlig. Carter Burwells musikk kler dramatikken godt og skaper en lett gjenkjennelig tidsånd.
Todd Haynes dirigerer dramatikken stødig, godt hjulpet av Blanchett og Maras sikre skuespill.
Filmen er ikke ute etter publikums krampegråt, men er en stilig, vakker og rørende kjærlighetshistorie.
LES: Anmeldelsen av Carol
Louder Than Bombs
BIRGER VESTMO: Louder Than Bombs er en stille, vakker og poetisk film om en sorgprosess i stampe. Joachim Trier har igjen regissert en film der stemninger, episoder og tankerekker går opp i en høyere enhet.
Historien, som Trier har skrevet sammen med Eskil Vogt, er full av innsikt og livsvisdom om en familie som ikke makter å kommunisere med hverandre.
Filmens tittel spiller på det usagte. Stillheten smeller høyt.
Filmen er kanskje ikke så frisk og leken som Reprise, ei heller rammer den like knallhardt emosjonelt som Oslo 31. august gjorde, men det var trolig aldri målet, heller.
Louder Than Bombs viser igjen at Joachim Trier er en filmstemme med en verdifull særegenhet, mye takket være manussamarbeidet med Eskil Vogt.
LES: Anmeldelsen av Louder Than Bombs
Sangen fra havet
MARTE HEDENSTAD: Et vakkert stykke filmkunst er resultatet når filmskaperen Tomm Moore bruker håndtegnet animasjon, med en blanding av akvarellkunst og en moderne strek, til å fortelle et eventyr inspirert av det irske sagnet om selkiene, selene som kunne kaste hammen for å bli mennesker.
Sangen fra havet er en nydelig film, som trekker assosiasjoner til det japanske animasjonsselskapet Studio Ghiblis fantasifulle filmer.
Fortellingen, som blander gamle folkeeventyr med en moderne historie, er magisk – en sterk filmopplevelse for både store og små.
LES: Anmeldelsen av Sangen fra havet
It Follows
BIRGER VESTMO: Sex har lenge vært et klart signal på nært forestående død i skrekkfilmer. Har man seg, er man per definisjon et kommende offer.
It Follows går ett skritt videre. Her er sex selve årsaken til figurenes ublide skjebner. Regissør David Robert Mitchell gjør et dundrende gjennombrudd med denne filmen.
I tillegg til en original vri på sjangerens konvensjoner, er It Follows nemlig både ekstremt stilsikker, gjennomgående angstfylt, herlig pirrende og deilig skremmende.
LES: Anmeldelsen av It Follows
Innsiden ut
BIRGER VESTMO: Pixar er tilbake i praktslag med Innsiden ut! Historien har den typen dobbel bunn som preger de beste Pixar-filmene.
Barn vil underholdes av fartsfylt moro med fargerike figurer, mens voksne i tillegg vil felle tårer over svunnen barndom.
Innsiden ut er regissert av Pete Docter, som også lagde Monsterbedriften og Se opp.
Også hans tredje Pixar-film som regissør blander ypperlig animasjon med en forbausende rik historie med flere lag, varm humor og emosjonell slagkraft.
LES: Anmeldelsen av Innsiden ut
Whiplash
SIGURD VIK: Gjennom intenst skuespillersamspill og lekre visuelle detaljer leverer regissør Damien Chazelle en musikkfilm helt utenom det vanlige, med en uhyre god J.K Simmons som lærermonsteret Fletcher.
Også unge Miles Teller imponerer, han leverer en troverdig trommeslager og treffer svært godt som den strebende og undertrykte eleven i samspillet med sin dirigent.
Whiplash har et herlig lydspor som blander gamle storbandklassikere og spretne trommesoloer. Men det er på bildesiden det virkelig svinger.
Kameraet ligger tett på både hud og messing, og det klippes smakfullt mellom vakre oversiktsbilder og svetteperler på cymbaler.
Mad Max: Fury Road
BIRGER VESTMO: Dette er en film som kobler inn turboen fra start, og aldri ser seg i bakspeilet!
George Miller har virkelig lagt inn ekstragiret i Mad Max: Fury Road. Man må bare bli imponert over energien som jager gjennom hver eneste scene med ekstrem stilsikker visualitet.
Mad Max: Fury Road er på alle måter en vanvittig film. Dette er en satans brudulje som gleder mitt postapokalyptiske actionhjerte!
LES: Anmeldelsen av Mad Max: Fury Road
Der vindane møtes
BIRGER VESTMO: Den estiske filmen Der vindane møtes er intet mindre enn et stilsikkert, formfullendt og gripende mesterverk!
Dette er et helt spesielt krigsdrama, fortalt med et modig og innovativt filmspråk i gnistrende sort/hvitt-bilder, der hvert tablå er et kunstverk med sjel og dybde.
Der vindane møtes er en poetisk praktfilm som anbefales på det varmeste!
LES: Anmeldelsen av Der vindane møtes
Birdman
BIRGER VESTMO: Med Birdman (The Unexptected Virtue of Ignorance) har regissør Alejandro González Iñárritu skapt et svimlende mesterverk, breddfull av nerve, originalitet og skapertrang.
Michael Keaton spiller sitt livs rolle med en figur som har noen klare paralleller til hans egen karriere. Han filmes av et kamera som fanger inn stemninger, følelser og nyanser med syngende virtuositet, av og til akkompagnert av jazztrommer.
Denne filmen ER frijazz! Den puster og lever. Den er en av disse filmene som bare MÅ eksistere. Birdman er en berusende, livsbejaende og eksepsjonell bragd!
Star Wars: The Force Awakens
BIRGER VESTMO: Regissør J.J. Abrams har gitt oss en Star Wars-film som er bedre enn det verden anno 2015 kanskje fortjener.
Dette er en spektakulær frisk start som setter prequel-filmene fra 1999–2005 i skammekroken, men står skulder til skulder med de originale.
Mitt filmhjerte banker av fryd og glede over at en av verdens beste filmserier er tilbake på nivået der den hører hjemme, nemlig på den absolutte toppen.
Dette er Star Wars-filmen jeg har drømt om, og litt til!
LES: Anmeldelsen av Star Wars: The Force Awakens