Et gammelt ekteskap tar en ny vending i Andrew Haighs rørende drama 45 år.
Her får vi fortalt en historie om kjærlighet, stolthet, sårbarhet og savn som er like intens som den er lavmælt. Det er nemlig i de stille øyeblikkene at den største dramatikken oppstår.
Med sterke prestasjoner fra Charlotte Rampling og Tom Courtenay i hovedrollene, har dette blitt en aldeles nydelig film som tar sine figurer på ytterste alvor, og formidler følelser og relasjonsdynamikk med potensielt stor gjenkjennelsesfaktor.
LES: Anmeldelsen av Le Weekend
Får et overraskende brev
Tittelen avslører hvor lenge Kate (Charlotte Rampling) og Geoff (Tom Courtenay) har vært gift. Nå står de foran en storstilt feiring av sitt 45-års jubileum.
Men få dager før ekteskapet skal bejubles, får Geoff et overraskende brev fra Sveits. Myndighetene har funnet liket av gamlekjæresten hans, Katya, som falt i en bresprekk under en fjelltur 50 år tidligere.
Dette setter i gang en følelsesladet prosess hvor Kate føler seg truet av spøkelset av Geoffs første – og kanskje største – kjærlighet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Allerede i filmens anslag får man en overbevisende følelse av et etablert ekteskap med innlevde vaner, avklarte forhold og kommunikasjon på auto-pilot.
Derfor kommer brevet som et sjokk på dem begge. Denne situasjonen er kanskje ekstrem, men Haigh regisserer den med stor troverdighet.
Han viser med små, smarte drypp hvordan Kate begynner å se ekteskapet i et nytt lys, mens Geoff ser ut til å holde noe skjult bak fasaden.
LES: Anmeldelsen av Andrew Haighs Weekend
Dannet og dempet drama
Historien inneholder elementer som man skal oppdage selv i kinosalen, men det kan sies at dette ikke er et drama med skrik og rop.
Andrew Haigh holder atmosfæren på et dannet og dempet nivå, selv om trykket er dirrende. Kanskje er det nettopp derfor at enkelte avsløringer har en så sterk slagkraft.
En av dem stiller imidlertid hele fjellturen for 50 år tilbake i et nytt lys, uten at jeg skal diskutere det nærmere her. Det er uansett en detalj og ikke avgjørende for hva vi føler for historien.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
45 år skildrer et aldrende ekteskap med god innsikt, skarpe observasjoner og troverdige problemstillinger.
En nydelig, åpen og bittersøt sekvens avslutter filmen på perfekt vis, der en sangtekst er et sentralt virkemiddel.
Andrew Haigh (Weekend, Looking) imponerer igjen med et sterkt drama, med Charlotte Rampling i en av sine beste roller.
45 år surrer rundt i hodet mitt lenge etter at filmen er sett.
