Gjensynet med Solan, Ludvig, Reodor og de andre frodige figurene i Flåklypa er på alle måter hjertelig. Dette er et univers jeg trives overmåte godt i.
Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa bygger videre på elementene fra Jul i Flåklypa (2013), og regissør Rasmus A. Sivertsen innfører noen nye figurer fra Kjell Aukrusts rikholdige univers med stort hell.
Det vil si, «hell» har nok ingenting med filmens kvaliteter å gjøre. Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa er rett og slett dyktig laget, både med hjerte og hjerne.
LES: Anmeldelsen av Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa
Kamp mot nabobygda
Denne gangen inngår Solan et veddemål med meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold fra nabobygda Slidre, som Flåklypa har et konkurranseforhold til.
De gjenoppliver det gamle Osteløpet for å finne ut en gang for alle hvem som er best. Solan, Ludvig og Reodor må frakte en ost fra Slidre til Flåklypa, gjennom skog, kratt og over fjell.
Men Kleppvold har med seg den tørrvittig bergenseren Olram Slåpen og selveste Emmanuel Desperados på laget. Og i all hemmelighet har Solan satset hus og hjem på seieren.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Akkurat som i den forrige filmen, har Herfra til Flåklypa den samme typen lune humor som Kjell Aukrust ble så kjent og kjær for. Manusforfatter Karsten Fullu har igjen truffet blink med både dialogen og hovedtrekkene i historien.
Man gjenkjenner den absurde konkurransen mellom nabokommunene som er utgangspunktet for hele historien. Man trekker på smilebåndet over alle detaljene i både språk og uttrykk.
Og figurene har et særnorsk preg over seg som vi ikke ser mange av på kino. Desto mer velkomment er det å møte dem her!
LES: Anmeldelsen av Doktor Proktors tidsbadekar
En god dose nostalgi
Stop-motion-animasjonen holder samme kvalitet som i den forrige filmen, altså er den svært god. Detaljnivået er ganske imponerende, og man kjenner lett igjen både figurer og omgivelser fra Kjell Aukrusts egne tegninger.
På lydsiden underbygges historien av både Christian Schaannings lydmiks og Knut Avenstroup Haugens musikk, mens stemmene er morsomt levert av Kari-Ann Grønsund (Solan), Trond Høvik (Ludvig), Fritjof Såheim (Ollvar O. Kleppvold), Bjarte Hjelmeland (Olram Slåpen), mens Per Skjølsvik er en solid erstatter for avdøde Trond Brænne som Reodor Felgen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er bare to år siden forrige Flåklypa-film gikk på kino, men jeg håper publikum tåler en til. Dette er nemlig førsteklasses familieunderholdning, både for gamle Flåklypa-fans og nye tilhengere.
Som i den forrige, kan voksne kose seg med en god dose nostalgi, mens de unge blir underholdt i et akkurat passende tempo. Hadde dette vært en amerikansk animasjonsfilm, ville farten sannsynligvis vært skrudd opp mange hakk.
Her rekker både figurer og handling sette seg skikkelig, og tar seg til og med noen brukbare pustepauser underveis, uten at det på noen måter er rom for kjedsomhet.
Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa kommer til å bli en ny suksess, og det vil være fullt fortjent!
