Denne anmeldelsen er fri for avsløringer. Faktisk vil jeg nesten ikke si noe om hva Star Wars: The Force Awakens handler om. Det er overraskelsene, oppdagelsene og vendingene som gjør denne historien til en av seriens beste.
Regissør J.J. Abrams har gitt oss en Star Wars-film som er bedre enn det verden anno 2015 kanskje fortjener. Dette er en spektakulær frisk start som setter prequel-filmene fra 1999-2005 i skammekroken, men står skulder til skulder med de originale.
Mitt filmhjerte banker av fryd og glede over at en av verdens beste filmserier er tilbake på nivået der den hører hjemme, nemlig på den absolutte toppen. Dette er Star Wars-filmen jeg har drømt om, og litt til!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Høy dramatikk og store følelser
Fra smakebitene vi har sett i den massive lanseringskampanjen, vet vi at historien plukker opp tråden ca. 30 år etter hendelsene i Jediridderen vender tilbake (1983).
Vi møter blant andre skrapjegeren Rey (Daisy Ridley), stormtrooperen Finn (John Boyega) og X-wing-piloten Poe Dameron (Oscar Isaac).
Skjebnen fører dem ut på et farlig eventyr gjennom verdensrommet, der Kylo Ren (Adam Driver) er en truende kraft.
Noen gamle kjente blandes også inn i begivenhetene, og vi får mer enn nok av både høy dramatikk, store følelser og eksplosiv sci-fi-action.
LES: Blu-ray-anmeldelsen av Star Wars: The Complete Saga
Følelsen av det gode gamle Star Wars-universet er der med det samme, delvis takket være den flotte filmmusikken av mesterkomponist John Williams.
J.J. Abrams fører et modernisert filmspråk, men tar i bruk mange av de samme virkemidlene som George Lucas satte standarden for i den første Star Wars-filmen i 1977.
Det males med bred pensel over galaksene, med store bilder av en ørkenplanet, majestetiske romskip, søte droider og kule stormtropper, gnistrende lasersverd, episke slag, kjappe X-wings, TIE Fighters og kjempen Millenium Falcon.
Alt er selvsagt formidlet med det Hollywood har å by på av moderne effektmagi, men filmen ser likevel ut som klassisk Star Wars!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
En fantastisk ny helt
Men det er menneskene som står i fokus. Vi får flotte gjensyn med gamle helter, men det er de nye figurene som imponerer mest.
Daisy Ridley er en helt fantastisk ny helt, som stilles overfor noen interessante utfordringer. John Boyega spiller en figur som må foreta store moralske valg, mens Oscar Isaac spiller flygeresset som tilfører filmen vidd og humor.
Og så er det helt utrolig å se samspillet mellom de menneskelige figurene og den lille robotkula BB-8, som er forbausende uttrykksfull, og blir en umiddelbar maskotfavoritt på linje med C3-P0 og R2-D2.
LES: Anmeldelsen av Star Wars: Battlefront
Det finnes sider ved historien der man kan påpeke at fremdriften avhenger av en rekke fantastiske tilfeldigheter og sammentreff. Men dette er helt i tråd med det etablerte Star Wars-universet, og jeg godtar alt det har å vise meg.
Filmen gir og gir stadig vekk, der det ene høydepunktet avløser det andre, samtidig som det fortelles en historie som inviterer til engasjement.
Jeg var mektig imponert over hvordan J.J. Abrams gjenopplivet Star Trek-serien i 2009. Nå har han gjort det samme med Star Wars, bare enda bedre!
