Taktiske skytespill har i årevis forsøkt å få til det Tom Clancy’s Rainbow Six Siege når endelig leverer. Omgivelser som på realistisk vis reagerer og former seg etter de voldsomme eksplosjonene og kulene som skytes ut av spillernes våpen.
Bygningene er ikke bare mulig å ødelegge, slik at de ramler ned, men de faller fra hverandre i biter. Et skudd gjennom en tynn vegg gir deg et lite hull for å speide etter fienden, eksplosiver på en vegg sprenger et hull med plass til et helt menneske, og større våpen kan ta ut gulv og hele etasjer.
Tom Clancy’s Rainbow Six Siege bygger på denne måten opp spenning ved å være uforutsigbart, selv de brettene du har spilt flere ganger kan plutselig endre seg når en spiller velger å gjøre noe nytt. Nesten alle spillets brett legger vekt på å plassere spilleren inne i bygninger, og dreier seg om hva som skjer inni dem i de avgjørende øyeblikkene. Med så mange taktiske muligheter er det vanskelig å ikke kjenne pulsen stige høyt – hver eneste tre-minutter lange runde er en ny opplevelse.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Spillerne er hovedproblemet – ikke spillet
Hovedproblemet til Tom Clany’s Rainbow Six Siege er ikke spillet i seg selv, men mangelen på brett (i likhet med Star Wars: Battlefront er det for få) og ikke minst spillerne du møter. Ved siden av muligheten til å utføre treningsoppdrag alene mot datamaskinen, og kjempe mot datastyrte fiender på et lag av andre spillere over nett, er hovedvekten i dette spillet lagt på flerspillerkampene hvor terrorister og politi kjemper i en rekke kjente terrorscenarioer.
Med så mange taktiske muligheter som dette spillet byr på, fordrer det at også spillerne samarbeider og kommuniserer tydelig ved bruk av mikrofoner og lagarbeid. Tom Clancy’s Rainbow Six Siege belønner de fleste handlinger spillerne gjør, fra å ta ut fiendtlige spillere eller å sette opp forsvarsverk, men spillet belønner ikke godt samarbeid.
Dermed domineres spillomgangene av andre spillere som ikke er interessert i å samarbeide. Etter en runde er over kan man heller ikke gi god omtale til spillere som er flinke til å samarbeide og til å utnytte spillets taktiske elementer. Da smuldrer fundamentet raskt bort.
Urovekkende aktuelt
I Tom Clancy’s Rainbow Six Siege er det lagt opp til at publikum skal kunne følge en kamp som esport, men denne funksjonaliteten er gjemt bort og ikke fullstendig. Ambisjonene til en utvikler som vil lage det neste store esport-spillet er synlig, men ikke fullendt på noen måte.
Servertrøbbel og lanseringsproblemer er for en gang skyld ikke en del av en Ubisoft-spill, og studioet i Montreal leverer Ubisoft Montreal en intens spillopplevelse som med ødeleggbare omgivelser gir nytt liv til en sjanger som har stått på stedet hvil i mange år. Realismen dette bringer til bords er spennende, men også urovekkende, i en tid hvor terrorangrep og gisselsituasjoner ofte dominerer nyhetsbildet.
Enten du spiller som terrorist eller politi, å høre skrittene til motstanderne bevege seg i sirkler rundt deg, mens du gjør alt for å hindre dem i å nå målet sitt, skaper i Tom Clancy’s Rainbow Six Siege et spenningsnivå du ikke finner i andre spill.
