Viaplay og TV3 går for lysesvart humor og underholdningskrim i sin første originalserie for det norske, svenske og danske markedet.
Og i disse «nordisk noir»-tunge tider er det forfriskende å se et nordisk krimsamarbeid uten nattlig storbypanorering og grått dagslys.
Her siktes det mot Coen-inspirert forviklingskrim med mørke handlinger i humoristisk lys. Det hele kledd i stemninger og farger fra den øvre skandinaviske middelklasse.
ANMELDELSE: Horace and Pete – Elendig stemning på lokal bar
De tre kvinnelige hovedrollene, spilt av Cecilia Forss, Synnøve Macody Lund og Beate Bille, treffer en fin harmoni mellom vinglass og gryende forbryterkarrierer, og spesielt Macody Lunds litt beske Johanna er et vittig bekjentskap.
Men det er noe tamt og forutsigbart over det hele etter to episoder.
En del av forviklingshumoren er av den drygt opplagte sorten. Peter Stormares eksentriske politimann har ikke fått meg til å le ennå. Og selv om flere av karakterene lener seg opp mot Coen-brødrenes stemningsfulle univers, så har ikke serien vært i nærheten av det nivået i åpningen.
Norsken, svensken og dansken
Svenske Rebecka (Cecilia Forss), norske Johanne (Synnøve Macody Lund) og danske Kira (Beate Bille) er tre elegante venninner som kvitter seg med sine tre strevsomme ektemenn i en liten ferierelatert båteksplosjon.
Tilbake i hjemlandet Sverige tårner problemene seg raskt opp for de tre.
En brysom politimann fra Norge (Kyrre Hellum) har mistanke om at de har noe å skjule. Og siden de tre ektemennene jobbet i samme bedrift, og aldeles ikke hadde rent mel i sine poser, så dukker det opp en skummel type på jakt etter noen skjulte penger.
Det er jo ikke lett å finne tilbake til hverdagsrytmen med huset fullt av fremmedfolk. Utfordringene blir heller ikke færre da en bag med sedler dukker opp. En sånn skatt er det da for galt å bare gi fra seg.
Med en smak av Fargo
Black Widows er basert på en finsk seriesuksess fra 2014, men det er også lett å finne paralleller til Coen-brødrenes Fargo-univers i serien.
I tillegg til Peter Stormares tilstedeværelse, har vi ekteskapsdrap, vanlige mennesker som vikles inn i forbryterlivet, et forretningslignende forbrytersyndikat i kulissene og sympatiske politifolk med godt blikk for sammenhenger. Men satt opp mot slike forbilder, blir Black Widows en fattig versjon.
Det er tydelig at Viaplay og TV3 vil treffe bredt med Black Widows, og det gjør at folkelighet og gjenkjennelighet ser ut til å være prioritert over originalitet og treffsikkerhet i både situasjons- og karakteroppbyggingen.
Det er en del «det poenget tar alle»-humor her. Spesielt blir vitsingen om skandinaviske språkbarrierer og situasjonskomikken mellom politiet og enkefruene av aller enkleste sort.
Det føles også noe geografisk orkestrert med et trippeldrap i Norge, som etterforskes i Sverige og følges med argusøyne av et dansk forbrytersyndikat. Og de som leter, kan nok finne at de tre enkene også virker å ha arvet noe fra sine nasjonaliteters stereotypiske gemytt.
Black Widows er best når de sorte enkene får være alene. Cecilia Forss, Beate Bille og Synnøve Macody Lund behersker rollene og venninnedynamikken til fingerspissene.
Når en skal heie på en trio med drapskvinner, så må de være kule. Og med en snert i replikken og en kledelig mangel på skrupler og samvittighetskvaler er denne gjengen fengende godt selskap å henge med.
Black Widows har premiere på TV3 og Viaplay den 4. februar.
