Sacha Baron Cohens nye film er dømt til å dele publikum. Jeg havner på den positive siden.
Grimsby er full av sjarmerende vulgaritet, der de groveste scenene er de aller morsomste. Det er ting i denne filmen jeg skjemmes over å ha ledd av.
Dessverre har den også et broket manus som sliter med å henge sammen, flere vitser som ikke fungerer og en litt kjølig kjemi mellom Cohen og Mark Strong i hovedrollene.
Men Grimsby underholder med spreke actionsekvenser og vittige påfunn som man må være bitte litt sjuk i hodet for å komme på. Og jeg er redd for at det sier litt om meg som person at jeg gir tommel opp for dette.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Må redde verden
Norman «Nobby» Grimsby (Sacha Baron Cohen) oppdager at broren Sebastian (Mark Strong), som han ikke har sett siden barndommen, er hemmelig spion.
Nobby tar kontakt, men forårsaker samtidig en situasjon som gjør at de må rømme sammen.
De blir nødt til å redde verden mot farlig terror for å renvaske seg selv, og ferden tar dem fra London til både Sør-Afrika og Sør-Amerika.
LES: Anmeldelsen av Room
Sacha Baron Cohen er både en av manusforfatterne og produsentene, i tillegg til at han spiller den ene hovedrollen. Her spiller han på lag med Englands lavere arbeiderklasse, men gjør narr av dem på samme tid.
Cohens humor har alltid sparket like mye nedover som oppover, og noen kan nok finne på å la seg støte av det.
Her blir det kulturkrasj mellom trygdede hooligans med store barnekull og fine, sofistikerte og verdenskriminelle mennesker. Hvem som kommer best/verst ut av det, er neimen ikke godt å si.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ekstrem, smakløs humor
Nobbys stil minner mistenkelig om en viss Oasis-vokalist, som filmen selvsagt gjør noe morsomt ut av. Sebastian sammenlignes med Vin Diesel, som også brukes til et pek.
Et problem med manuset, er at det er fullt av tilfeldig informasjon som kun er med for at det kan gjøres en vits av det senere, som for eksempel størrelsen på en elefants livmor, eller Daniel Radcliffes tilstedeværelse (spilt av en lookalike).
Men når payoff’en er ekstrem, smakløs humor, er det til å leve med.
LES: Anmeldelsen av Zoolander 2
Regissør Louis Leterrier har laget mye strømlinjeformet action tidligere (The Transporter, The Incredible Hulk, Now You See Me), og gir Grimsby en udiskutabel energi i hardtslående sekvenser med høyt tempo, blant annet ved hjelp av rett-på-DVD-helten Scott Adkins.
Litt mer overraskende er det at Leterrier også filmer humoren med et visst hell. Den er riktignok av vekslende kvalitet, men når den er god, er den virkelig god.
Grimsby er smakløs som bare det, men jeg hadde ikke forventet noe annet fra Sacha Baron Cohen. Kan man si at han har innfridd, da?
