Den er vakker å se på Palio: Ridderne av Siena. Historien om et av verdens mest intense hesteløp er full av lidenskap, spenning og karismatiske typer som byr på seg selv.
Setningen «Hollywood kunne ikke skrevet det bedre» gjelder virkelig her. Til dokumentarfilm å være, er den usedvanlig dyktig og heldig med dramaturgien og menneskene som følges.
Men den er også en irriterende konfliktsky dokumentar.
Dette er et hesteløp som etter alle solemerker er gjennomsyret av korrupsjon og skjult maktkamp. Et aspekt mange av aktørene snakker om, men som regissør Cosima Spender ikke evner å problematisere.
Det gjør at filmen oppleves feig og historien føles polert og ufullstendig.
ANMELDELSE: Room – Samspillet er enestående!
Leiesoldater på hesterygg
Il Palio er et tradisjonsrikt hesteløp som går av stabelen to ganger hver sommer i den italienske byen Siena.
I et intrikat og overraskende komplisert spill, er det de ulike bydelen som rivaliserer om seieren. Bydelene deltar med en hest hver, men både hester og jockeyer tildeles ut fra en slags trekning. Dermed er det åpent for mange ledd med tilfeldigheter – tilfeldigheter som kan manipuleres av de med penger og forbindelser.
Det er jockeyene som er hovedpersonene i Palio: Ridderne av Siena. De beste er elsket, de verste er hatet og de fleste omtales som leiesoldater, siden de kjemper for ulike bydeler i ulike løp.
Historien om løpet, både tradisjoner og dagens situasjon, fortelles gjennom møter med fire av de store jockeyene.
Silvano Vigni (57) er den verdige treneren og vår hovedleverandør av informasjon om løpet. Andrea de Gortes (72) er den arrogante, men folkekjære pensjonerte mester.
Giovanni Atzeni (29) er den unge utfordreren, og Gigi Bruschelli (46) er den nåværende mesteren – mannen som kan ta over for de Gortes som mestvinnende gjennom tidene hvis han vinner et eller begge av sesongens løp.
God som drama, svak som dokumentar
Spenningstrådene er mange og tettvevde i Palio: Ridderne av Siena. Vil Gigi Bruschelli ta rekorden. Vil den sympatiske Giovanni Atzeni ødelegge for sin gamle læremester. Og ikke minst, hvilke sleipe triks vil bli brukt i forsøket på å vinne løpet.
Filmen er knakende god som sportsfilm. Det er nesten så en glemmer at dette er en dokumentar. Både karakterene, plottet og spenningen er særdeles fengende og følger nesten klassisk eventyrmal.
Det kan bli litt mye til tider. Med svulstige scener med hester i slow motion. Men som idrettsdrama er dette en veldig godt komponert film.
Det er som idrettsdokumentar den er svak. Mye av spenningen skapes av et skittent bakspill som filmskaperne velger å stryke medhårs. Jeg reagerer også på at den brutale behandlingen hestene får heller ikke problematiseres i filmen.
Det at regissør Cosima Spender ikke tar noe slags oppgjør med dette, gjør at hun mister troverdighet som dokumentarfilmskaper. Med så mange løse beskyldninger og antydninger om juks, er det slett journalistisk arbeid å ikke konfrontere intervjuobjektene med dette.
Det hindrer Palio: Ridderne av Siena fra å bli noe mer enn en meget velskapt, men helt ufarlig postkortfilm.
