*Denne anmeldelsen inneholder spoilere fra tidligere sesonger av Vikings.*
Jeg var lite begeistret for starten på sesong 3 av Vikings. Jeg trodde serien var i ferd med å miste både handlingsdriv og sin særegne stil, men utover i sesongen ble de antagelsene gjort til skamme.
Det historisk inspirerte actiondramaet strammet grepet halvveis ut i sesongen. Paris ble et samlende mål for vikingene. Landbruksvinkelen ble lagt død – bokstavelig talt. Den påtagelig mystiske gjesten i Kattegat forsvant i løse luften og seriens mytologi gikk tilbake til kledelig tvil og tro.
ANMELDELSE: Vikings sesong 3 – Fungerer dårlig uten hverandre
Starten på sesong fire fortsetter i det samme gode tempoet som bygde seg opp utover sesong 3. Både Norden, Wessex og Paris forbereder seg på nye slag. Svik og blodige oppgjør står i kø, og en fin bukett nye navn og karakterer legger grunnlaget for at Ragnar Lothbrok (Travis Fimmel) også vil få en del å stri med i eget hus.
Et par av karakterene spilles i overkant såpete, og jeg kan styre meg for en del overforklarte renkespill framført i halvdårlige sexscener. Men Vikings sprudler av fortellerlyst og bygger opp til fengende maktkamp i starten på sin fjerde sesong.
Og dette er inspirerende TV-titting som bør kunne glede landets historielærere. Jeg slår stadig opp på personer og hendelser fra serien, for å se hva som ligner og ikke ligner på våre historiske kilder.
ANMELDELSE: Birkebeinerne – Nils Gaups film blir en fortjent suksess
Frisk vind i seilene
Det starter friskt med flere små slag og blodige trefninger. Et kledelig tempo for en serie som er best når den kombinerer historisk troverdige hendelser, med fantasirike og estetiske kamper. Nye erobringer har gitt nye våpen, og serien fortsetter å være kreativ i voldsbruken.
Uten å avsløre for mye av plottet, er det actionfylte maktjusteringer i både Frankrike, i England og i nord. Björn Ironside (Alexander Ludwig) trekker ut i naturen for å finne seg selv, og må kjempe mot både menn og dyr. Floki må ta konsekvensene av syndene fra forrige sesong og Rollo må bryte noen kulturelle barrierer i sitt nye hjemland Frankrike.
Det lurer også hjemlige trusler mot Ragnar, hvor blant annet en norsk konge (Peter Franzén) virker meget interessert i en plass på tronen i Kattegat.
Vikings er god til å skape kule og komplekse vikinger. Og med kong Harald Finehair (jepp, det lukter langhåret nasjonsbygger av det navnet) har de igjen skapt en umiddelbart fascinerende figur som sklir naturlig inn i miljøet som en laidback og kul motvekt til Ragnar.
Også på den åndelige siden får serien påfyll. Denne gangen er det skikker og medisiner fra den fjerne Østen som besnærer vikingkongen.
Vikings gjør veldig god bruk av et større budsjett i denne omgang. Med luftige kamerakjøringer får vi både vakre oversiktsbilder av ugjestmild natur, og vi får følge intense fluktscener i ulendt terreng.
Jeg liker at stilgrepene utvides til å fange enda mer av naturen vikingene levde i, og ser fram til kampscenene når vikingene igjen for alvor samler troppene og vender nesen mot kontinentet.
Fengende figurer, slapp sex
Travis Fimmel fortsetter å legge lag av selvbevisst stormannsgalskap til en humørfylt men plaget konge. Ragnar Lothbrok er for meg seriens store magnet, og med Fimmels karisma eier kongen hver en scene han er i.
Også Alexander Ludwigs Björn Ironside får vist seg fram i starten av sesongen. Hans manndomsprøve i ødemarken er av den klassiske og svært fornøyelige sorten. Mann mot natur, krydret med noen riktig så gode brøl og slagsmål.
I Wessex har prinsesse Judith (Jennie Jacques) blitt en stadig mer interessant karakter. Hun har utviklet en nese for maktspill, og utfordrer kirkens kvinnesyn da hun søker utdanning og kunnskap.
Et par av handlingstrådene er litt halvslappe. Spesielt gjelder det i Paris hvor figurene er noe karikerte. Der er det også påfallende hvor mye av skumle planer og hemmeligheter som må sies høyt av personer som befinner seg i seng med hverandre.
Sammenlignet med en serie som Outlander, har Vikings definitivt ikke klart å knekke lidenskapslåsen i sine sexscener. De er både kjedelige og for mange.
Likevel er dette en av seriens beste sesongåpninger, og det skal bli spennende å se hvor serieskaper Michael Hirst fører den sagnomsuste Ragnar og hans familie videre.
Det ser nemlig ikke ut til at serien har tenkt å slutte og provosere de historieinteresserte. Ifølge rollelisten skal den hårfagre kong Harald Finehair få besøk av sin yngre bror Halfdan the Black (Jasper Pääkkönen). Det er et dristig valg som muligens vil ergre en del fans, men jeg har sans for at serien tar seg noen kreative friheter for å leke med saga-forventningene våre.
Vikings sesong 4 har premiere på HBO Nordic 19. februar, med nye episoder hver fredag.
