Walt Disney Animation Studios satser på det trygge og kjente med sin nye animasjonsfilm, Zootropolis.
Her handler det for n’te gang om en søt dyrefigur som forsøker å leve ut drømmen sin mot alle odds.
Filmen scorer ikke mange poeng på originalitet og nytenkning, men er godt animert, regissert og dubbet.
Selv en middels Disney-film er som regel av helt grei kvalitet, og Zootropolis underholder både barn og foreldre på en tilfredsstillende måte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Vil bli politikanin
Kaninen Judy Hopps drømmer om å bli den første politikaninen i Zootropolis, en by der rovdyr og byttedyr lever sammen i fred og harmoni.
Når hun mot alles forventninger faktisk klarer det, møter hun motstand fra sin nye sjef.
Men når sjansen byr seg, inngår Judy et samarbeid med gatereven Nick Wilde for å etterforske flere forsvinninger i Zootropolis.
De skal oppdage at freden mellom rovdyr og byttedyr står i fare, på grunn av en konspirasjon som fører dem inn i byens maktelite.
Filmen har rom for mye enkel humor og spenning på barns premisser. Den tar også opp problemstillinger knyttet til forutinntatte holdninger.
Historien har klare paralleller til vår tids fremmedfrykt. Men ellers er det få voksne undertoner å finne i Zootropolis.
Det er lekende lett å forutsi hovedtrekkene i historien, nettopp fordi dette er en type film man har sett mange ganger før. Vi vet hva Disney pleier å gjøre med figurer og situasjoner som dette.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jevn og god kvalitet
Det er lite å si på kvaliteten på det visuelle. Animasjonen er smakfull, uten overdreven 3D-bruk. Figurene er uttrykksfulle, om enn ikke så minneverdige.
På lydfronten er den norske dubbingen som vanlig så god at ingen purister vil savne originalspråket.
Arbeidet som er gjort, er altså av jevn og god kvalitet, selv om man kunne tatt flere sjanser på manusfronten og figurutviklingen.
Zootropolis blir kanskje ingen ny serie for Walt Disney Animation Studios, men er god nok til å holde på barnas oppmerksomhet akkurat her og nå.
