Den italienske filmskaperen Luca Guadagnino ble for alvor kjent for resten av verden i 2009 med filmen I Am Love, der Tilda Swinton hadde hovedrollen.
Nå har han igjen paret opp med Swinton i A Bigger Splash, et psykologisk drama om begjær, løst basert på filmen La Piscine fra 1969.
Godt hjulpet av et knippe strålende skuespillere har Guadagnino laget en interessant og intens, men også underholdende film som engasjerer.
Intens atmosfære
A Bigger Splash tar oss med til den italienske øya Pantellaria. Der har den berømte rockestjernen Marianne (Tilda Swinton) gått i dekning etter en operasjon på stemmebåndet.
Sammen med kjæresten, filmskaperen Paul (Matthias Schoenaerts), lever hun late dager i solen, isolert fra omverdenens kjas og mas, helt til de plutselig får Mariannes tidligere produsent og elsker på døra.
Harry (Ralph Fiennes) har med seg Penelope (Dakota Johnson), hans nyoppdagede datter fra et gammelt forhold, en hengiven beundrer av sin nye far.
En intens atmosfære fylt av underliggende følelser og gamle minner erstatter nå den bedagelige feriestemningen, for Harry har en baktanke med å besøke sine gamle venner.
Lengsel og begjær
Guadagnino skaper og nærmest leker seg med seksuell spenning i filmen. Seksuell spenning mellom partnere, mellom ekspartnere, mellom venner, mellom far og datter.
Ved å ofte gå nært opp på skuespillerne skaper han en atmosfære som nærmest renner over av lengsel og begjær, men den ertende tonen i mye av dialogen hindrer det i å bikke over til det melodramatiske.
Strålende skuespill
Den gryende stjernen Dakota Johnson (
Rollefiguren er tydelig inspirert av
Tilda Swinton er som vanlig strålende og det er imponerende hvordan hun formidler følelser uten å ytre ett ord. Marianne kan nesten ikke prate på grunn av operasjonen, og Swinton er stille mesteparten av filmen.
Men et blikk kan som kjent si mer enn tusen ord og Swinton har utallige nyanser i sine blikk som tydelig kommuniserer det Marianne ønsker å si.
Rå tilstedeværelse
Matthias Schoenaerts er også god i rollen som den sjarmerende Paul, som også har sine indre demoner å stri men, men filmens store stjerne er helt klart Ralph Fiennes.
Harry har indre kvaler å stri med som dekkes til med en manisk lykke på overflaten. Og Fiennes har en rå tilstedeværelse som gjør at han nærmest spretter ut av kinolerretet.
Han er spesielt fin i en scene der Harry setter på The Rolling Stones-plata han har produsert. Fiennes hopper og danser rundt til musikken med «moves like Jagger» og ser direkte inn i kameraet, som om han innstendig ber oss om å leve livet til det fulle så lenge det varer.
En lett tone
A Bigger Splash utforsker forskjellen på kjærlighet og begjær, og hvor nært beslektet kjærlighet er med forakt og sjalusi.
Tunge temaer til tross, så er dette en underholdende film, mye på grunn av et godt manus, skrevet av David Kajganich (The Invasion).
Filmen har en lett tone som gjør den uanstrengende å se, selv om situasjonene i filmen ofte er ubehagelige. Guadagnino kunne kanskje gravd dypere i dritten ved flere anledninger, men da hadde A Bigger Splash blitt en tyngre film, og nå er den akkurat passe lett.
