Agent 47 har vært en kjent spillfigur siden det første spillet Hitman: Codename 47 kom i 2000. Nå er den dresskledde, glattbarberte agenten med strekkode i bakhodet tilbake i et nytt spill, som rett og slett bare heter Hitman.
Gjensynet med leiemorderen er godt, for Hitman byr på en variert og utfordrende spillopplevelse, men at spillet gis ut i episodeformat hemmer spillopplevelsen betraktelig.
Den første episoden i spillet er kun en prolog til resten, og det blir for lite selv om du i ekte Hitman-stil kan gjøre oppdragene i spillet igjen og igjen.
Starter med tilbakeblikk
Hitman er et tredjepersons snikespill, og dette er den første av syv episoder som kommer i år.
Du har tre områder der du skal utføre oppdrag, i de to første får du tilbakeblikk til tjue år tidligere da Agent 47 begynte treningen i leiemorderkonglomeratet ICA.
Dette er treningsområder der du skal ta ut et mål på forskjellige måter. Disse fungerer som en fin måte å lære spillets mekanikker på uten at det føles som en kjedelig bruksanvisning.
Stort spillbrett
Det første virkelige oppdraget ditt foregår i Paris, i en ganske spektakulær setting: et moteshow i et gigantisk herskapshus. Spillbrettet er svært og åpent, slik at du har mulighet til å tilnærme deg oppgaven fra en rekke ulike vinkler.
Målet ditt er sjefen for motehuset Sanguine og kona hans, for de er nemlig også ledere i den kriminelle organisasjonen IAGO.
På grunn av størrelsen på spillbrettet er det utfordrende å lære seg planløsningen på huset, og hvor ting du trenger til å utføre oppdraget befinner seg.
Herskapshuset er rikt detaljert og da jeg bevegde meg rundt, kledd i smoking for anledningen, følte jeg meg nesten som James Bond på oppdrag i hemmelig tjeneste.
Skjul deg i mengden
Nettopp det å kle deg ut for å gli inn er en vesentlig del av spillopplevelsen i Hitman.
Enten du må ta på deg smoking for ikke å bli lagt merke til på fest, eller slå ned en elektriker som er på jobb, stjele arbeidsklærne og snike deg inn, så er forkledninger alltid en viktig del av oppdragene du skal utføre.
Men pass opp, kommer du for nærme en som kjenner figuren du har stjålet klærne fra vil du bli oppdaget. Spillfigurer som kan bli mistenksomme på deg er merket med en hvit prikk over hodet, slik at du vet hvem du skal unngå.
En eneste lang prolog
Den første episoden av spillet er ikke lang. Du kan lett spille gjennom de tre oppdragene på noen få timer. Som i de tidligere spillene i serien er det imidlertid et mål i seg selv å utføre oppdragene igjen og igjen på flest mulige forskjellige måter for å få poeng.
Problemet er at siden første episode er så kort, så må du spille oppdragene igjen mange ganger for å få noe ut av spillopplevelsen.
Jeg liker i utganspunktet denne måten å spille på, det er gøy og utfordrende å hele tiden måtte finne nye veier å gå og nye måter å løse et problem på. Men når spillopplevelsen blir så kort, føles gjenspillingen mer som en tvangstrøye enn en underholdene utfordring.
Square Enix og IO Interactive hadde ikke planlagt å gi ut spillet i episoder fra starten av, og det merkes i måten episoden er bygd opp på. Når to av tre oppdrag kun er treningsoppdrag blir hele episoden som en eneste lang prolog til resten av spillet, og det blir litt kjedelig.
Selv kommer jeg nå til å vente med resten av spillet til alle de syv episodene er kommet ut, men da tror jeg også at Hitman kan bli en strålende spillopplevelse. Jeg gleder meg!
