Den bibelske historien om Jesus er gjenfortalt et utall ganger, men regissør Kevin Reynolds har greid å finne en frisk innfallsvinkel i Risen.
Her fortelles hendelsene gjennom øynene til den romerske offiseren som etterforsker hvem som stjal Jesu lik fra graven.
Filmen er nødvendigvis preget av bibelske fortellergrep, men enten man tror på dette, eller anser Bibelen som en eventyrfortelling, er det ingen tvil om at det er interessant å se hovedfigurens vei fra tvil til tro, svært godt spilt av Joseph Fiennes.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et lik forsvinner
Utgangspunktet er kjent nok fra bibelsk lære. I år 33 blir Jesus fra Nazareth (Clive Curtis) korsfestet i Jerusalem. Etter hans død går det rykter om at han skal gjenoppstå.
Prefekten Pontius Pilatus (Peter Firth) vil unngå at noen stjeler liket, slik at denne troen kan få feste hos jødene, og får tribunen Clavius (Joseph Fiennes) til å sikre graven.
Når Jesu lik likevel forsvinner, må Clavius saumfare området etter det, finne ut hvem som kan stå bak og hvorfor, en oppgave som skal endre ham.
Regissør Kevin Reynolds har selv skrevet manuset sammen med Paul Aiello, og de har skapt en ganske solid historie rundt kjente elementer fra bibelhistorien. De lykkes best med hovedfiguren.
Clavius er en sliten offiser som utfører sitt arbeid på en stillfaren måte, og som tydelig er på søk etter noe meningsfullt.
Joseph Fiennes spiller ham på en kontrollert og behersket måte, der selv små visk kan inneholde autoritære ordre eller trusler. Fiennes gir filmen en nødvendig tyngde som virkelig hever den.
Han er dessuten omringet av solide støttespillere som Tom Felton i rollen som den overivrige assistenten Lucius og Peter Firth som den politisk beregnende Pilatus.
Selv Cliff Curtis kommer fra den vanskelige Jesus-rollen med æren i behold, uten bruk av de klammeste bibelfilm-klisjeene.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
For det meste godt nok
Kevin Reynolds har regissert kjente filmer som Robin Hood: Prince of Thieves og Waterworld, men har vært lite synlig etter 1990-tallet.
Risen viser at han fremdeles har et godt lag med storskalafilm, skjønt budsjettets begrensede størrelse gir uunngåelige utslag.
Likevel er denne filmens produksjonsverdier solide, Reynolds regisserer for det meste godt nok, og bare en scene i avslutningen gir en eim av kalkunduft.
Risen har et budskap som vil gå rett hjem hos alle kristne, men man trenger ikke være troende for å glede seg over den sterke prestasjonen fra Joseph Fiennes, som jeg tåler å se oftere på kino enn det karrieren hans gir meg anledning til.
