Da The Legend of Zelda: Twilight Princess ble lansert i 2006 kom det til to konsoller. Spillet var GameCubes svanesang og ble samtidig lansert til den splitter nye Wii-konsollen.
Det trettende Zelda-spillet i rekken er fortsatt på min topp 5-liste over de beste i serien, og det er derfor et gledelig gjensyn når Nintendo nå har relansert spillet i HD til Wii U.
The Legend of Zelda: Twilight Princess HD er en engasjerende og spennende eventyrfortelling.
Anmeldelse: «The Legend of Zelda: Skyward Sword» – Et episk eventyr!
Et mørkt eventyr
Spillet starter tregt i den søvnige lille landsbyen Ordon, der unggutten Link bruker tiden sin på å gjete geiter fra hesteryggen og hjelpe landsbytullingene med dagligdagse gjøremål.
Plutselig en dag tar imidlertid idyllen slutt når en ond makt invaderer Hyrule. Et mørke legger seg over landet og menneskene i det blir forvandlet til ånder fanget i en skyggeverden.
Men Link er spesiell, utvalgt til å redde Huryle fra undergang. Istedenfor å bli fanget i mørket skapes han om til en ulv, og med hjelp av den magiske skapningen Midna legger de ut for å redde Links venner, prinsesse Zelda og Hyrule.
Historien følger en velkjent oppskrift, men er likevel spennende. Som en av de mørkeste fortellingene i Zelda-universet er det et eventyr det er vanskelig å legge fra seg før du må.
Oppdatert grafikk
Til å være en HD-oppgradering er det ikke veldig mye som er gjort med spillet. Nå er det riktignok snart ti år siden forrige gang jeg spilte Twilight Princess, men jeg klarte ikke å se at spillet hadde fått en grafikkoverhaling ved første øyekast.
Når man sammenligner de to versjonene er det imidlertid lett å se at det er rensket opp i bildet, konturene er skarpere og grafikken har litt mer tekstur.
Den mest åpenbare forandringen fra originalversjonen er selvfølgelig Wii Us Gamepad, og Nintendo har inkorporert denne på en fin måte. På skjermen kan du skifte mellom minikart og inventaret i sekken, og med noen enkle trykk kan du tilegne forskjellige hjelpemidler ulike knapper på kontrolleren.
Selv spilte jeg aldri Twilight Princess på Wii, og har derfor ikke erfaring med problemene spillet hadde i møte med bevegelseskontrolleren, men kontrollsystemet er omtrent slik jeg husker det fra GameCube.
Spaken på gamepaden er ikke veldig bra når du trenger presisjon, og å ri på hest er et lite helvete når det kommer til å bevege seg rundt ting, men spillets kampsystem er til gjengjeld svært godt.
Du har en rekke forskjellige angrepskombinasjoner som flyter fint og ser bra ut, og du kan også bruke forskjellige avsluttende angrep som virkelig setter inn dødsstøtet.
Du kan heve vanskelighetsgraden
Nintendo har også laget amiiboer til spillet av blant andre Zelda, ulve-Link og selvfølgelig den onde trollmannen Ganondorf.
De forskjellige amiiboene er forskjellige egenskaper, og ved å plassere dem på amiibo-feltet kan Link få tilgang til splitter nye områder i spillet, hjelpemidler, men også større utfordringer. Bruker du for eksempel Ganondorf vil Link ta mer skade slik at spillet blir vanskeligere.
Enda tøffere utfordring kan du få hvis du bruker spillets nye modus «hero mode». Her tar Link dobbelt så mye skade som vanlig, og det dukker ikke opp hjerter som kan regenerere helsa underveis. En modus som er flott for dem som ønsker å pine seg gjennom spillet, med andre ord. Selv holdt jeg meg til normal vanskelighetsgrad.
Vekker eventyrlysten
I spillet tilbringer du mesteparten av tiden din i tradisjonelle «dungeons» (isolerte områder der du må beseire monstre for å komme deg ut igjen), og disse er det beste med Twilight Princess.
Områdene er varierte og utfordrende, der du må tenke kreativt for å komme deg forbi de mange hindringene underveis.
Disse områdene vekker virkelig eventyrlysten i meg, og det er en fryd å bekjempe de spektakulære monstrene du møter, og vri hjernen for å finne den riktige veien ut.
Frekkasen Midna kommer med tips og triks hvis ting blir for vanskelig, men hun avslører aldri for mye slik at spillets hjernenøtter blir for lette.
Anmeldelse: «The Legend of Zelda: Majora’s Mask 3D» – Storartet nyutgivelse av «Zelda»-seriens outsider
En klassiker som står seg
Man kan si mye om at Nintendo skor seg på gammelt gull istedenfor å komme med nytt innhold, og The Legend of Zelda: Twilight Princes anno 2016 har ikke så mye nytt at det blir en helt ny spillopplevelse for dem som har spilt det før.
Men ved å relansere The Legend of Zelda: Twilight Princess introduserer man samtidig en gammel klassiker for et nytt publikum. Spillet er like bra i dag som det var for snart ti år siden, og jeg tror at både gamle og nye spillere vil ha glede av det.
Til tross for litt smårusk her og der står Twilight Princess seg fortsatt som et strålende eventyr!
