Den franske filmen Bumerang har noe til felles med Joachim Triers Louder Than Bombs.
Også her handler det nemlig om den øredøvende stillheten i en familie når det gjelder omstendighetene rundt en mors død.
Bumerang er imidlertid ingen match for Triers filmatiske virtuositet, og har dessverre enkelte melodramatiske trekk som trekker ned, men jeg liker oppbyggingen av mysteriet, skildringen av den kompliserte familiedynamikken og den sterke hovedrollen av Laurent Lafitte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stiller spørsmål om morens død
Antoine (Laurent Lafitte) og søsteren Agathe (Mélanie Laurent) markerer sin mors dødsdag, 30 år etter hun druknet ved feriehuset.
Antoine begynner å stille spørsmål ved hvordan og hvorfor dette skjedde, men hverken faren eller bestemora sier stort, og Antoine fatter mistanke til at de vet ting som blir fortiet.
I jakten på sannheten møter han Angèle (Audrey Dana) på det lokale likhuset, og søt musikk oppstår.
LES: Anmeldelsen av Markedets lov
De fleste familier har historikk som det aldri snakkes om. Mange kan kjenne seg igjen i Rey-familiens fortielse av vonde hendelser, der hensiktene alltid er gode, men resultatet ofte uheldig.
Regissør François Favrat skildrer godt hvordan disse mekanismene går i arv i Rey-familien, for Antoine utøver den samme stillheten og fortielsen mot sin datter som han selv kjemper mot.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sympatisk skuespill
Selv om tematikken i Bumerang er interessant, virker noen melodramatiske elementer litt overdrevne, som en høylytt krangel på julaften og et heftig oppgjør etter en begravelse.
Kjærlighetshistorien mellom Antoine og Angèle virker heller ikke spesielt betydningsfull for kjernen i filmen, men er riktignok med på trigge Antoines nysgjerrighet rundt morens død.
LES: Anmeldelsen av Jungelboken
Bumerang er basert på en roman av Tatiana De Rosnay, mest kjent for Saras nøkkel. Hennes publikum er kanskje først og fremst kvinner, men filmen passer for begge kjønn.
Filmens tittel spiller på hemmelighetene som er kastet vekk, men kommer tilbake og treffer familien med stor kraft.
Oppdagelsene av dem er til en viss grad spennende, og skuespillet sympatisk, men noen sekvenser fisker litt for ivrig etter de store følelsene.
Bumerang er et fint drama, men kunne med små justeringer vært enda bedre.
