LONDON (NRK): Etter mange tv-serier og filmroller har Ricky Gervais laget sin første spillefilm, med seg selv i rollen som den som gjør alt galt. Å gjøre seg selv til helt var utenkelig.
Folk kjenner ham enten som David Brent i The Office, eller kanskje som Derek i serien med samme navn. Ricky Gervais har etter hvert lang erfaring med å både lage og spille i TV-serier. Men film – det er noe annet.
Fredag slippes Special Correspondents på Netflix, hvor Gervais har regissert, skrevet manus og spiller en av hovedrollene.
Anmeldelse: «Special Correspondents» – Denne filmen er veldig lite spesiell.
– Morsomt, fantastisk, spennende, ambisiøst, og trolig det mest slitsomme jeg noen gang har gjort.
Slik svarer Ricky Gervais når NRK spør ham om hvordan jobben var. Vi treffer ham i London i forkant av premieren på strømmetjenesten Netflix – og som alltid sitter smilet løst – men når han tenker tilbake på akkurat denne jobben er han overraskende alvorlig. Han tar en kort tenkepause, ser opp i luften og fortsetter:
– Samtidig er det også det mest givende. Jeg har laget masse TV og småfilmer, jeg har spilt i større filmer om enn i småroller, men dette er den første hvor jeg har gjort alt. Og det ble en ganske stor film. Det var som å begynne på en større skole om du skjønner. Det føles veldig viktig plutselig, og jeg tror jeg har jobbet hardere med dette enn noe annet.
Kan ikke spille helten
I filmen spiller Gervais den hardtarbeidende radioteknikeren Ian Finch som gjør hva han kan for sin arbeidsgiver, uten å få all verdens igjen for det, med unntak av mer jobb – og trøbbel i ekteskapet fordi han jobber for mye. Hovedrollen innehar den australske Eric Bana som spiller nyhetsreporter og radiostjerne Frank Bonneville. Men når han selv satt med både manus og regi, hvorfor tok han ikke selv helterollen?
– Å Gud, nei. Jeg skrev noen linjer om at han var høyere enn meg og kjekk.., men jeg liker å få juling på film, jeg liker at folk forulemper meg. Jeg får ta igjen når jeg leder Golden Globe-showet, ler han.
– Men i fiksjonen liker jeg å være den lille – jeg er jo engelsk! Vi liker den underlegne, jeg liker å spille dusten, sier Ricky Gervais.
Etter å ha sett seg selv i en helterolle for sitt indre øye i et par sekunder, føler han behov for å understreke det ytterligere.
– Når jeg gir meg selv roller hvor jeg kaster skjorta, og mener jeg ser bra ut – da er det slutt. DA er det SLUTT. Jeg kjenner mine begrensninger!
Roter til reportasjetur
Radioteknikeren Ian Finch og Frank Bonneville får i oppdrag å dekke en borgerkrig under oppseiling i Sør-Amerika, men etter en skikkelig krangel med kona (spilt av Vera Farmiga, kjent fra Bates Motel), klarer han å rote bort billetter og pass, og de to ender opp med å late som de er på reise, mens de gjemmer seg i annen etasje på en restaurant i nabolaget.
De leverer en rekke reportasjer til radiostasjonen, borgerkrigen blir til gjennom effekter fra lydarkivet som Finch ser ut til å alltid ha med seg.
– Jeg liker at helt ordinære folk blir kastet inn i situasjoner der de må gjøre ekstraordinære ting. Jeg liker at de må prestere, liker at den underlegne plutselig må gjøre noe. Jeg tror vi alle har det i oss, at vi vil gjøre noe bemerkelsesverdig. Det trenger ikke være så stort, forklarer han.
Ricky Gervais startet selv i radio tidlig i karrieren, og mener det ga ham mye av grunnlaget for hvor han har kommet i dag, og omtaler seg selv som en storfan av radio fortsatt, dag som natt.
– Radio er like stort som det alltid har vært, det blir bare ikke snakket så mye om. Det bare er der! Dessuten, filmen ville blitt langt mer vanskelig å lage dersom de to jobbet for fjernsyn. Det er ikke like lett å late som du er i en krig da. Som klisjeen sier – de beste bildene er på radio.